LPP er glade for at Helsedirektoratet for første gang har laget nasjonale faglige råd for involvering og implementering av bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet. Rådene ble lansert 30. april og gir endelig en tydelig føring for hvordan medvirkning skal gjennomføres både på individ-, tjeneste- og systemnivå.

Altfor ofte avhenger medvirkning fortsatt av enkeltpersoners initiativ. Med disse rådene får vi et nasjonalt rammeverk som forplikter tjenestene til å gjøre medvirkning til en fast og gjennomtenkt del av arbeidet sitt.

 

LPPs bidrag i prosjektgruppen

LPP har vært representert i arbeidet gjennom Ingrid Matheussen, styremedlem i LPP Oslo, som har deltatt i Helsedirektoratets prosjektgruppe siden oppstarten i 2020. Hun forteller om en grundig prosess og et respektfullt samarbeid i prosjektgruppen.

– Det var viktig for meg å sørge for at pårørendeperspektivet ble med hele veien. Pårørende sitter ofte med avgjørende kunnskap om pasientens situasjon. Vi er der før, under og etter behandlingen, og det er helt avgjørende at helsetjenestene tar oss med, sier Matheussen.

 

Tydelige krav til tjenestene

Rådene skal sørge for at medvirkning ikke skal være tilfeldig. Den skal være forankret i strukturer og rutiner, ikke bare i gode intensjoner. Det betyr blant annet at bruker- og pårørendemedvirkning må inn i organisasjonskartet, at roller og ansvar må være tydelig avklart, og at fagfolk må ha opplæring i hva medvirkningsarbeid er. 

Brukerundersøkelser viser imidlertid at pasienter og pårørende ikke medvirker i sin egen behandling i tilstrekkelig grad. Evalueringer av pakkeforløp innen psykisk helse og rus viser at bruker- og pårørendemedvirkning ikke blir ivaretatt i den grad det er ønskelig i tjenestene. Her spiller både kunnskap, holdninger og kultur inn (kilde: Helsedirektoratet.no).

 

Forskning og erfaring peker i samme retning

Rådene bygger på både lovverk, erfaringskunnskap og forskning. De peker på at bruker- og pårørendemedvirkning er en viktig del av en bærekraftig helsetjeneste og at involvering fører til bedre helseutfall, høyere pasienttilfredshet og mer effektiv ressursbruk. Dette støttes også av forskningen fra prosjektet Bedre Pårørendesamarbeid ved Universitetet i Oslo, som har dokumentert hvor avgjørende pårørendes rolle er for å lykkes med behandling og oppfølging.

 

– Jeg håper helsetjenestene tar rådene godt imot, og at ledere forstår hvor viktig dette samarbeidet er. Det handler ikke bare om å invitere pårørende inn, men om å legge til rette for at vi faktisk kan bidra, sier Matheussen.

 

Veien videre

Helsedirektoratet vil nå arbeide videre med implementeringen, og LPP følger arbeidet tett. Vi oppfordrer både frivillige, medlemmer og samarbeidspartnere til å gjøre seg kjent med rådene og bruke dem som verktøy i dialog med tjenestene.

 

Les mer:

Les de nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning (helsedirektoratet.no)
Se lanseringswebinaret
Bedre Pårørendesamarbeid – prosjekt ved Universitetet i Oslo