Mestre hele livet: Inkludering, tilhørighet og deltakelse i samfunnet for alle

LPP deltar i Helsedirektoratets Forum for fag- og kompetanseutvikling kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.

Ett av LPPs innspill i dette forumet tar utgangspunkt i ”Mestre hele livet” – regjeringens strategidokument for god psykisk helse 2017-2022.

LPP har påpekt at det finnes mange gode hjelpere i det kommunale psykisk helse- og rusvernet, men tilbakemeldingene LPP får, tyder dessverre på at brukerne i for stor grad hjelpes til å bli hjelpeløse og/eller at vedtak om tilbud og tiltak ikke samsvarer med det behovet brukeren har eller de ressursene brukeren besitter. Brukeren opplever motløshet i stedet for mestring.

Vi har påpekt at det største problemet for vår brukergruppe som får oppfølging av det kommunale psykisk helsevernet, synes ikke å være mangelen på et sted å bo – selv om vi også ser mangler her. Det mest utfordrende er at  for mange blir sittende uvirksomme og ensomme i boligene sine – kun med kontakt med den nærmeste familien og/eller profesjonelle helsearbeidere. For noen med bakgrunn i rusbruk, er veien kort tilbake til kompiser i rusmiljøet, fordi det er der de blir akseptert og kan føle en viss tilhørighet. Det er unødvendig å si at dette medfører en ekstra belastning for pårørende/familien til hovedbrukeren.

Vår brukergruppe trenger systematisk bistand for å kunne bli aktive i et miljø de kan føle seg hjemme i og føle tilhørighet til – ut fra egne interesser og de ressursene de er i besittelse av. For å finne arbeid eller aktivitetstilbud som samsvarer med brukers behov, er det nødvendig med kontinuitet, god relasjon mellom bruker og hjelper, samt god dialog med familie som kan spille på lag med bruker og helsetjenesten.

Det er godt dokumentert at psykisk og fysisk helse henger sammen – men det synes ikke som om det jobbes systematisk nok for at bruker kan bli mer fysisk aktiv – eller at det satses nok på å bistå bruker i å etablere et kosthold som fremmer både den fysiske og psykiske helsa.

Arbeid – opplæring: Utfordringene i forhold til tilpassa arbeid/bistand til å komme i arbeid, er godt beskrevet i strategidokumentet. Vi ønsker også et tilbud til vår brukergruppe om undervisning og opplæring,  slik Arnhild Lauveng har beskrevet i sin doktorgradsavhandling om folkehøgskoletilbudet i Danmark.

Har du synspunkter? Kontakt oss på lpp@lpp.no

 

Skrevet av: Landsstyreleder Arnhild G. Ottesen

Bolig tilpasset brukers behov

Landsstyret har i sitt arbeid for de psykisk syke gjort et strategisk vedtak.

Bakgrunnen for vedtaket er mangel på boliger med oppfølging av de psykisk syke i kommunene. Dette fører til en alt for stor belastning på en del pårørende.

I de nasjonale faglige retningslinjer for oppfølging av personer med psykoselidelser (IS-1957) står følgende:

«Kommunen bør tilby tilrettelagte boliger til pasienter/brukere som trenger særskilt oppfølging og støtte for å mestre et liv i egen bolig. Det bør tilbys boliger med fellesareal og bemanning på heldøgnsbasis dersom behovene tilsier det.»

I tillegg til at behovet for boliger med oppfølging med kommunale tjenester ikke er dekket, har mange pårørende oppfattet at oppfølgingen i de botilbud som finnes, er mangelfull. På denne bakgrunn har landsstyret som del av sin oppfølging av handlingsplanen, gjort følgende vedtak:

Det skal være en prioritert strategi for LPP å argumentere for at behovet for boliger med oppfølging med kommunale tjenester, tilpasset den enkelte med psykisk sykdom, blir dekket. LPP skal argumentere for dette i alle fora det er en relevant problemstilling. Innholdet i tjenestetilbudet skal LPP forsøke å påvirke med sikte på å sikre at følgende punkter blir ivaretatt:

  1. Det primære er at det ytes nødvendig bistand til opprettholdelse av liv og helse. Det innebærer tilfredsstillende hygiene og kosthold.
  2. Det bør være høyt prioritert at alle er en tur utendørs og i bevegelse hver dag.
  3. Alle bør ha en ukentlig aktivitet som har et helsepedagogisk siktemål. Det kan være tilrettelagt arbeide, en form for interessant aktivitet, en slags undervisning eller kulturell aktivitet. Alle skal tilbys noe som bevirker personlig utvikling som Arnhild Lauveng omtaler i sin doktoravhandling, og som hun anser kan være viktigere enn tradisjonell terapi for mange av de som er hardest rammet av psykisk sykdom.

 

Skrevet av: Landsstyret ved Nils Arne Nes pr 04.06.2018