Landsforeningen for Pårørende innen psykisk helse (LPP) har følgende uttalelse til dagens forestilling av helse- og omsorgsminister Kjerkol:

Kjerkols fremlegg burde vært kalt kriseplan, ikke opptrappingsplan! Vi trenger en kriseplan for å imøtekomme dagens behov innenfor psykisk helse som er i en dyp krise. En tilførsel av 3 milliarder kroner over en tiårs-periode høres ut som mye, men er i realiteten ikke nok. Psykisk helse trenger mer penger. Dagens bygningsmasse er ikke tilrettelagt for dagens behov. Sanitærforholdene og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne mangler i noen institusjoner, mens andre institusjoner mangler tiltak for å forhindre selvmord.  

Det er lagt ned flere sengeplasser enn det er bygd opp, likevel fremstiller ministeren en virkelighet som om at alt er bra.  

Vi mangler helsepersonell på alle nivåer, og vi har ventetider på opp mot 30 uker for ROP-behandling. Dette er vår virkelighet, dette lever vi, de pårørende, med daglig. 3 milliarder er ikke nok!  

Kjerkol skal snakke med fagfolk for å få vite hva som trengs, men hvorfor vil ikke helseministeren snakke med oss pårørende? Vi har bedt om møter, men vi blir ikke hørt.  

LPP er glad for at NAV-garantien skal tre inn fra 1. juli. LPP håper at den skal handle om å gi unge voksne livsmestring og en meningsfull hverdag, som kan motivere og skape gode øyeblikk. At den ikke bare skal handle om at unge voksne som faller utenfor må ta en utdanning som for mange kan virke meningsløs. 

Det gjenstår å se om dette kun blir fine ord.  

Politidirektoratet og Helsedirektoratet har etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet revidert rundskriv IS-5/2012 som gjelder helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke. Dette har vært på høring, ogLPP har avlevert høringsinnspill.

LPP mener at de pårørende må involveres mye mer enn i dag, LPP mener at man hele tiden skal tenke helhetlig tilbud til mennesker med psykiske lidelser for å unngå unødig bruk av
tvang.

Du kan lese LPPs høringssvar her: Høringssvar – Helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke

Justis- og beredskapsdepartementet har hatt Maktmiddelutvalgets rapport «Politiets bruk av maktmidler» på høring. LPP har levert svar på høringen.

LPP har i mange år vært bekymret for hvordan psykisk sårbare grupper blir behandlet av politiet. Maktbruk påvirker pårørende også og vi er redd for at det medfører enda mer
stigmatisering og utenforskap for både bruker og pårørende.

Hele LPP høringssvar kan du lese her: Høringssvar fra LPP, politiets maktbruk , april 2023

Støttemarkering for pårørende innen psykisk helse og rus. Sanitetskvinnene, lpp

Tilbud til Pårørende innen psykisk helse og rus blir rasert.

Flere frivillige og ideelle lag og organisasjoner som jobber for å hjelpe pårørende har opplevd kraftig kutt i støtte til deres tilbud.
Den nasjonalstøttetelefon som drives av PIO-senteret (LPP Oslo) er en av disse som har mistet sin støtte. Støttetelefonen som har hjulpet pårørende over hele Norge i flere år står nå i fare for å bli lagt ned.

I en tid der flere får psykiske lidelser, flere sliter med rusproblemer velger Helsedirektoratet og kutte all støtte til våre sentre og flere andre organisasjoner som har tilbud til samme gruppe. Dette uten forvarsel – uten prosess, og uten at det legges opp til overgangsordninger. Dette rammer tusenvis av pårørende over hele landet med brutal kraft. Vi står samlet med flere andre organisasjoner som også er rammet av kuttene.

Norske Kvinners Sanitetsforening har tatt initiativ til å arrangere en støttemarkering for pårørende til rus og psykisk syke 26 april på Eidsvolls plass utenfor Stortinget. Anna Cecilie Jentoft fra LPP Landsstyret skal holde apell📢

Bli med å støtt dere som kan!

 

Støttemarkeringens Facebook arrangement

Les mer om støttemarkeringen her:

Invitasjon til støttemarkering for pårørende for rus og psykiatri på Eidsvolls plass 26.april

Landsstyreleder Christine Lingjærde har skrevet debattinnlegg i Klassekampen.

Vi pårørende har mye å bidra med og må involveres mer. Pårørende er en kjemperessurs. Vi pleier, støtter og forsvarer den som er syk, samtidig som vi går på jobb og betaler skatt.

Du kan lese hele innlegget her: https://klassekampen.no/artikkel/2023-03-27/debatt-hva-med-oss-parorende – eller som pdf her: Hva med oss pårørende_ _ Klassekampen

Stavanger Aftenblad om nedlegging av sengeplasser på Sandnes distriktspsykiatriske senter på Varatun:

Vi kan ikke la være å gi alvorlig psykisk syke mennesker en seng. Vi kan heller ikke ha systemer hvor politikerne ikke må ta ansvaret når krisen rammer. Det er uanstendig. Det er fallitt.

 

Hele innlegget kan du lese her: https://www.aftenbladet.no/meninger/leder/i/8JXrjE/til-aa-graate-over

Magne Christensen, landsstyremedlem i LPP, har skrevet et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad.

Helseforetaksmodellen har vært en katastrofe, spesielt for psykisk helse. Hvis ikke modellen avvikles i sin helhet, bør i hvert fall psykiske helsevern tas ut av helseforetaksmodellen. Dagens politikk og handling bryter mot all fornuft, det bryter mot flere stortingsvedtak, og sist og ikke minst bryter det mot nullvisjonen for selvmord i Norge. For et bedrag.

 

Du kan lese hele innlegget her: https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/Mo9VAR/et-psykt-bedrag

LPPs landsstyreleder Christine Lingjærde er en av flere som er intervjuet av NRK Vestfold og Telemark i denne saken om nedbygging av døgnplasser i psykiatrien.

Kuttene i døgnplassene har ført til mange tragedier. Kuttene går på bekostning av de sykeste som trenger hjelp over tid.

Christine Lingjærde

Nyhetssaken finner du her: Antall døgnplasser halvert på 20 år.

 

 

HELSEBRØLET finner sted tirsdag 28 februar 2023, kl. 15.30 – 1700 på Eidsvoll plass  foran Stortinget i Oslo.

HELSEBRØLET er helsepersonell, pasienter og pårørende, som ser seg nødt til å ta til gatene tirsdag 28 februar, for å protestere mot regjeringens helsepolitikk. Det er en politisk uavhengig bevegelse som ikke finner seg i at det offentlige helsevesenet, i et av verdens rikeste land, skal falle pga. budsjettkutt og feilprioriteringer om en varslet krise.

I Oslo ser vi blant annet at sykehusene blir satt i en knallhard situasjon med krav om enorme innsparinger: som viser seg i nedleggelser av fødetilbud, kutt i psykisk helsehjelp og nyfødtintensiv for å nevne noen. Kommunehelsetjenesten og distriktene rammes også hardt. «Brennpunkt – omsorg bak lukkede dører» er et godt eksempel på at ting mildt sagt ikke er bra nok. Dokumentaren belyser et alvorlig symptom på hva underbemanning kan gjøre med pasientsikkerheten. Det er et paradoks at helsepersonellkommisjonen og helseministeren mener vi må redusere antall helsepersonell og jobbe mer effektivt, istedenfor å bemanne opp, jobbe mer forsvarlig og yte omsorg og helsehjelp med mer kvalitet.

Til tross for flere og flere oppslag, dokumentarer og artikler med vonde historier, bekymringer og redsel, varsler sykehusene og helseministeren enda flere kutt. Det eneste som IKKE kuttes, er køene for å få helsehjelp. Tvert imot øker de fleste køene for å få hjelp, og «fritt behandlingsvalg» tas bort. Vi er redd for at vi da står i en situasjon med et to-delt helsevesen, hvor de som kan betale i enda større grad får bedre helsehjelp enn resten.

Målet med demonstrasjonen HELSEBRØLET er å åpne øynene til regjeringen. Regjeringen må snarlig komme med et helseløft. Et løft som gir helsepersonell mulighet til å utføre en god jobb, praktisk og utstyrsmessig tilrettelegging, lønn og riktig behandlingstilbud til de som trenger det. Ventetider må ned og at budsjetter må opp. Våre folkevalgte må slutte å se på helsesektoren som et tapsprosjekt. Et godt helsevesen er en god investering. Et godt helsevesen dyrker et godt samfunn.

LPP støtter kravet om at politikere og helseledere lytter til de som faktisk jobber i helsevesenet, til pasienter og til pårørende!

Tormod Ropeid var styreleder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) i perioden 2005 til 2007. Han hadde tidligere vært et mangeårig styremedlem i foreningen og hadde god kunnskap til foreningen og til det kompliserte lovverket innen psykisk helse. Foreningen ble stiftet i 1996, og han var leder under ti-års jubileet i 2006. Han var redaktør og skrev LPPs historie i jubileumsbladet som ble utgitt i denne anledningen.

I bladet skrev han: «LPP fyller ti år i 2006, og på de ti årene har vi nådd langt. Men hvor står vi om ti år, ved tjueårsjubileet? Jeg ser for meg en organisasjon om ti år som er etablert og vel ansett, en organisasjon som har funnet sin form og sitt spor, uten å være fastlåst i noen av delene. Jeg ser for meg en organisasjon som er vel ansett, uten å være tannløs, en organisasjon som er et respektert og innflytelsesrikt medlem av de kretsene som betyr noe i norsk psykisk helsevesen.»

Hans vyer for fremtiden ble i stor grad oppfylt da LPP utviklet seg og deltok i mange viktige råd og utvalg, også tre lovutvalg i forbindelse med spørsmål om endringer av psykisk helsevernloven, samt at LPP ble fast medlem i Nasjonalt strategiutvalg innen psykisk helse.

Antall medlemmer i LPP økte med nesten 1000 medlemmer i de neste ti årene, til over 3000 medlemmer på landsbasis.

Tormod Ropeid vil bli husket som en meget kunnskapsrik person og en fredens mann under heftige diskusjoner om vanskelige og kompliserte spørsmål.

Han døde fredelig den 14. februar 75 år gammel på Løkentunet sykehjem, og legges til hvile fra Askim kirke fredag den 24. februar kl 1030.

Vi lyser fred over hans minne.

 

Carl Fredrik Aas

Nestleder i LPP