Hva er det med det psykiske helsevesenet?

Innlegg fra Arnhild G Ottesen i Stavanger Aftenblad.


Hva er det med det psykiske helsevernet?

HELSE: Ville vi tillatt at beste­­mor på 80 år måtte gå med ubehandlet lårhalsbrudd, uten at noen reagerte?

Så har det skjedd igjen. Drap av to personer på Sotra, angivelig begått av en person med psykiske helseutfordringer.

De siste ukene har mediene referert fra to rettssaker der unge mennesker har begått drap. I begge tilfellene har rettspsykiatere observert, snakket med og vurdert om de unge gjerningsmennene muligens var utilregnelige, dvs. psykotiske, idet de tok livet av et annet menneske. Dette har betydning for straff og straffeutmåling.

Men hva gikk forut for drapene? Hvilket liv levde de to og familiene deres?

Talende, tragiske enkelttilfeller

Fra NRKs arkiv kan vi lese om drapet på Vinstra:

«Foreldrene var så bekymret over sønnen at de tok kontakt med kommunens avdeling for rus og psykiatri samt en ansatt ved skolen for å få hjelp om lag et år før drapet, forklarte faren. Han mener instansen ikke gjorde nok for å hjelpe til.»

Fra NRK om drapet på Varhaug:

« … [at] personer i relasjon til siktede kort tid før drapet forsøkte å få en psykiatrisk utredning av 17-åringen, og at han skulle melde fra til foreldrene fortløpende om hvor han oppholdt seg. Forsøket om utredning skal ha blitt avslått ved det psykiatriske senteret som fikk henvendelsen. […] NRK vet at også ansatte i hjelpeapparatet til kommunen skal ha vært bekymret over adferden til 17-åringen»

I februar i år kom det melding om et drap i Haugesund. Igjen fra NRKs arkiv:

«Faren forteller at han har følt seg som en hjelpeløs tilskuer i sønnens liv. – Det har ikke vært noe hjelp å få. Vi har bedt om hjelp mange ganger. Blant annet av politiet. De har bare tatt han inn for en periode og sluppet han ut igjen. […] Faren sier han ikke kjenner til noen kontaktperson i kommunen eller helseapparatet.»

  1. juni våknet vi opp til en ny melding om drap – denne gangen fra Sotra. NRK skriver:

«Sønnen som er siktet for drapene på foreldrene, hadde hatt langvarige psykiske problemer, får NRK opplyst. BT skriver at han tidligere bodde i en kommunal omsorgsbolig et annet sted i landet, og at Helsetilsynet er varslet om drapet. 40-åringen hadde nokså nylig flyttet inn i foreldrenes hus på Kolltveit. […] Ifølge TV 2 var han nylig utskrevet fra sykehus.»

De nærstående

Hva er det med det psykiske helsevernet vårt? Hvorfor er det ikke mulig å få tilstrekkelig hjelp, behandling og oppfølging i tide? Før mennesker ødelegger både sitt eget og andres liv? Hvorfor blir ikke nærstående hørt når de ber om hjelp?

Ville vi tillatt at bestemor på 80 fikk gå med ubehandlet brukken lårhals, uten at noen reagerte? Eller avvise å utrede den røykende og overvektige 58-åringen med sterke indikasjoner på en hjertelidelse, når nærstående varsler?

Nå vil sikkert noen hevde at hverken bestemor på 80 eller far på 58 ville takket nei til behandling. Men det synes som om dette er blitt mantraet i psykisk helsevern for tiden: «Han/hun vil ikke ha hjelp, så vi kan ikke gjøre noe. Vi følger lovverket. Vi har ikke gjort noe galt. Det er ikke vår skyld.»

Å behandle psykiske lidelser eller rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) er noe ganske annet enn å fikse en brukket lårhals eller gi råd, veiledning og behandling som kan forebygge hjerteinfarkt eller hjerneslag hos overvektige 50-åringer. Psykiske lidelser og ROP-lidelser krever en helsetjeneste som lytter til nærstående og til den det gjelder. Det handler om kontakt, tillit, kontinuitet og evne til å skape gode relasjoner – over tid. En helsetjeneste som er samordnet, som samhandler, og som evner å se «bak forhenget». Og god behandling krever mer enn medisiner.

Dette vet vi. Hvorfor får ikke psykisk helsevern dette til? Og hvorfor blir nærstående avvist når de ber om hjelp?

Arnhild Gjelberg Ottesen

 

Se avisinnlegget her

Regjeringens pårørendestrategi – innspill på sentrale tema.

LPP ønsker: Handling bak ord!

Handling bak ord – LPPs innspill til regjeringens pårørendestrategi juni 2019

 

 

Sommerhilsen fra landsstyret

«Takknemlig» er tittelen Eva-Brit Langva (LPP Ålesund) valgte for et Facebook-innlegg etter et vellykket og givende LPP Landsmøte (Lillestrøm 14. – 16. juni).

Hun skriver følgende som gjelder alle medlemmene i vår flotte forening: (…) Jeg er imponert over utrettelig innsats fra pårørende over hele landet som står sammen og samlet om å anerkjenne pårørende for den ressursen de er. Uten pårørende stopper Norge, folkens. Men ikke bare det, vi vil som pårørende bidra til at psykisk syke får den hjelp de trenger (…).

Det er også takknemlighet Landsstyret ønsker å uttrykke i denne sommerhilsen.

  • Takk for flott Landsmøte! På Landsmøtet var samarbeidet og dialogen upåklagelig, og stemningen preget av godt humør og dypt engasjement. I løpet av 2,5 dager klarte Landsmøtet å revidere en rekke punkter fra LPPs vedtekter og Handlingsplan 2019-2021. Deretter ble det formelle årsmøtet for 2017 og 2018 avholdt med årsrapport, regnskap, rapport fra kontrollutvalget, samt valg.
  • Takk for tilliten! Stafettpinnen overføres til nytt styre med følgende nyvalgte medlemmer: Leder Christine Lingjærde (LPP Bergen), nestleder Carl Fredrik Aas (LPP Follo), styremedlem Hanne Tuvnes (LPP Telemark) og 1. vara Arnhild G. Ottesen (LPP Rogaland).
  • Takk for imponerende og dedikert innsats! Arnhild G Ottesen (avtroppende leder) og Atle Utkilen (avtroppende nestleder) ble takket av.

Dokumenter fra Landsmøte 2019 og nærmere presentasjon av det nye Landsstyret er lagt ut på LPPs nettsider.  Se spesielt på Handlingsplanen som informerer om LPPs videre satsingsområder.

Først og fremst takker vi, på lik linje med Eva-Britt, for imponerende og utrettelig innsats fra pårørende over hele landet! Takk for at vi har hverandre og står på for hverandre!

Om og om igjen finner vi nye krefter, fornyet tålmodighet og engasjement. Litt etter litt tilegner vi oss erfaring, bedre forståelse og bruk av ressurser. Det er alltid noe å takke for – til og med i de mørkeste stunder. Vi lærer å bedre hjelpe hverandre og oss selv. Det er viktig å være sin egen pårørende, og ha omsorg og empati for seg selv. På den måten har vi mer overskudd til å hjelpe hverandre og de vi er pårørende til.

Ved fravær av bevis fra termometeret, må vi bare stole på kalenderen som sier at det er sommer. Selv om temperaturen ikke er så sommerlig, kan vi være takknemlige for sesongens grønne frodighet. Vi husker at fjorårets sommer var preget av en tørkekatastrofe, med fôrmangel og magre avlinger. Så kom det hjelp fra islandske bønder, og det varmet hjertet. I vanskelige tider blomstrer solidaritet og altruisme, og det gjør alt lettere. Litt vanskeligere er det å takke seg selv for egen innsats, ta en spasertur og ha litt fokus på å hvile litt og samle nye krefter.

Landsstyret ønsker alle en riktig god sommer!

 

Christine Lingjærde

styreleder

Erfaringskompetanse, toppmøte 2019

Landsstyreleder og daglig leder deltok på Erfaringskompetanses toppmøte i april 2019. Tema for årets toppmøte var Bedre behandling og omsorg til mennesker med langvarige og alvorlige psykiske lidelser og evt. rusproblemer. På programmet:

  • Å regulere følelser
    Dag Øystein Nordanger, psykologspesialist ved RVTS vest og professor ved OsloMet
  • Kropp og sinn hører sammen – å forstå den syke
    Anna Luise Kirkengen, professor i allmennmedisin ved NTNU
  • Ønsket behandling vs. mottatt behandling
    Helen Louise Wesnes
  • Det sosiale livet er lite integrert i det psykiske helsefeltet
    Doktorgradsstipendiat Knut Ivar Bjørlykhaug
  • Aktiviteter og sosial støtte
    Arnhild Lauveng, spesialist i klinisk samfunnspsykologi og tidligere diagnosert schizofren
  • Den beste medisin kommer ikke fra dosett!
    Kjartan Mølstrevold, avdelingsleder i bofellesskap for alvorlig psykisk syke i Stavanger kommune

 

Her er landsstyreleders oppsummering av foredragene.

Oppsummering Toppmøtet 2019

Informasjonsfilm om selvmordsforebygging

Selvmordsforebygging er viktig både på individ- og samfunnsnivå.

LPP har i samarbeid med psykolog, forsker og spesialrådgiver på Akershus universitetssykehus HF, Johan Siqveland, utarbeidet en informasjonsfilm om selvmordsforebygging. I filmen går vi inn på kjente risikofaktorer, og hvor du kan henvende deg for å få hjelp dersom du oppdager at noen som står deg nær har selvmordstanker. For å nå ut til så mange som mulig har vi valgt å lage filmen på 5 forskjellige språk; norsk, engelsk, arabisk, somali og kurdisk sorani.

Se filmene her: http://www.lpp.no/informasjonsfilm-om-selvmordsforebygging/

 

 

Utvikling av pasientbehandling i Helse Sør-Øst 2035

Regional utviklingsplan 2035 skal ligge til grunn for utviklingen i Helse Sør-Øst RHF frem mot 2035 og har som mål å fremme:

  • · Bedre helse i befolkningen, med sammenhengende innsats fra forebygging til spesialiserte helsetjenester
  • · Kvalitet i pasientbehandlingen og gode brukererfaringer
  • · Godt arbeidsmiljø for ansatte, utvikling av kompetanse og mer tid til pasientbehandling
  • · Bærekraftige helsetjenester for samfunnet

Regional utviklingsplan baserer seg på utviklingsplanene fra helseforetakene i regionen og peker på ønsket utvikling på kort sikt og frem mot 2035.

Her kan du nå følge med på hvordan sykehusene i Helse Sør-Øst utvikler seg, i tråd med den regionale utviklingsplanen. Gode prosjekter deles på denne Facebooksiden.

 

Møteplass erfaringssamling

Møteplass erfaringssamling

Litt om Møteplass først🙂

Målet er å:
Øke Brukermedvirkning
Kompetanse heving/kompetanseutvikling
Skape et godt sted å møtes for pårørende og fagfolk

Igår var LPP samlet med representanter fra PM-team i 8 fylker for å dele erfaringer, tanker og ikke minst følelser knyttet til Møteplass.

Vi startet med å få en nyttig påminnelse fra Styreleder i LPP Arnhild, om hva pårørendeveilederen sier i forhold til helseforetak og kommuners plikter ovenfor pårørende.

Det ble også brukt god tid på å dele erfaring og tanker rundt suksesskriterier for Møteplass.

Hva har pårørende behov for å dele? Hva har fagfolk behov for kunnskap om? var også et tema vi snakket mye om.

Takk til alle som deltok 🌸

Rapport fra SINTEF om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

SINTEF har publisert sin rapport om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Rapporten konkluderer med følgende:

Årsverksveksten fra 2017 til 2018 er den sterkeste veksten kommunene har rapportert siden opptrappingsplanen for psykisk helse var ferdig i 2008. Veksten er på 8,6 prosent (8,9 i tjenester rettet mot voksne og 7,5 i tjenester til barn og unge). Blant de viktigste temaene i årets rapport er resultat av Opptrappingsplan for rus (2016‐2020) og forventninger til innføring av pakkeforløp fra 2019.

Vi finner at nær halvparten av kommunene (46 prosent) oppgir at de økte midlene de har fått gjennom Opptrappingsplanen i stor grad har vært benyttet til formålet, mens resten svarer i noen eller liten grad. Det er store forskjeller mellom små og store kommuner, og mens det er 21 prosent av kommunene som har svart at midlene i stor grad har vært benyttet til formålet i de miste kommunene, er andelen 73 prosent i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere. Det er ikke betydelig geografisk variasjon, så det er mer kommunestørrelse enn hvor kommunen ligger som skaper variasjon.

Seksti prosent av kommunene svarte at Opptrappingsplanen har hatt direkte positive konsekvenser i kommunalt rusarbeid det siste året. Det er naturlig nok flest av de største kommunene som har svart at planen har ført til endringer. Det er mange ulike endringer kommunene rapporterer om, og flest (39 prosent) oppgir at planen har ført til at de har fått flere årsverk. Totalt beregner vi at det har kommet 501 nye årsverk som en direkte følge av Opptrappingsplanen.

Når det gjelder pakkeforløp oppgir de aller fleste kommunene (90 prosent) at de er kjent med at det utvikles pakkeforløp innenfor psykisk helse og rus. Det er generelt store forventninger fra kommunene til pakkeforløpene. Forventingene handler for flest kommuner om at det blir en tydeligere ansvarsfordeling og rolleavklaring mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Men det er også en del kommuner som uttrykker skepsis til innføring av pakkeforløp for målgruppen, og dette ser i særlig grad ut til å handle om at de mener målgruppen trenger tett individuelt tilpasset oppfølging etter recovery‐tankegang, mens pakkeforløpene standardiserer oppfølgingen heller enn å individualisere.

Vi opplever generelt en stadig økende oppslutning om rapporteringen, og alle kommunene bidrar. Det var i 2018 totalt 2300 fagfolk fra kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid som har bidratt i utfyllingen.

Du kan lese rapporten i sin helhet her: Rapport SINTEF des 2018 – kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

Kontrollkommisjons-konferansen 2018 Referat

Pårørendes rettigheter

Kontrollkommisjonskonferansen i Tromsø, november 2018

Den årlige konferansen for medlemmer i kontrollkommisjonen, ble i 2018 avholdt i november i Tromsø.

På konferansen påpekte Helsedirektoratet at etterlevelsen av nærmeste pårørendes rettigheter i psykisk helsevern er mangelfull, spesielt rettigheter knytta til informasjonsutveksling.

Ved manglende samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende samme rett som pasienten til informasjon om helsetilstand, helsehjelp, journalinnsyn og klagerett. Det er derfor vesentlig at nærmeste pårørende blir informert og har fått uttale seg om vedtak fatta etter psykisk helsevernlova. Dette for å kunne ivareta rettigheter og klageadgang – re. Pasient- og brukerrettighetslova §§ 3-2, 3-3 og 5-1. Kontrollkommisjonene ble bedt om å skjerpe kontrollen.

Helsedirektoratet ba kommisjonene føre bedre kontroll med følgende:

  • Sjekk at nærmeste pårørende er utpekt – re journalforskriften §8
  • Sjekk om uttalerett og underretning er etterlevd
    • Nærmeste pårørende skal gis anledning til å uttale seg før det fattes vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helevern, ikke-etablering, opprettholdelse og opphør, samt vedtak om overføring uten eget samtykke. Dette gjelder uavhengig av samtykke – j Psykisk helsevernlova §3.9
    • Nærmeste pårørende skal informeres om vedtak etter psykisk helsevernlova kapittel 4 – der pårørende har klagerett, forutsatt samtykke fra pasienten.

Helsedirektoratet presiserer

  • Nærmeste pårørende har rett til å uttale seg før det fattes vedtak om tvungen observasjon og tvungen vern. Dette gjelder uavhengig av samtykkekompetanse. Det forutsetter at nærmeste pårørende er informert om at det planlegges vedtak og at vedtaket er tilstrekkelig begrunnet. Nærmeste pårørendes uttalelse skal journalføres og inngå i vedtaksgrunnlaget.
  • Nærmeste pårørende skal informeres når det er fattet vedtak om tvungen observasjon, tvungen vern og overføring. Gjelder både vedtak om etablering, ikke-etablering, opprettholdelse og opphør. Står ikke uttrykkelig i lovteksten, men følger av klageretten
  • Nærmeste pårørende har krav på underretning når det er fattet vedtak om tvangsbehandling og tvangsmidler. Pasienten kan motsette seg at nærmeste pårørende informeres. Er pasienten erklært ikke-samtykkekompetent, skal nærmeste pårørende underrettes.
  • Informasjon om vedtak sikrer at nærmeste pårørende i praksis kan benytte klageretten
  • Nærmeste pårørende skal ha informasjon om hva som er bestemt og tilstrekkelig begrunnelse til å kunne bruke klageretten
  • Nærmeste pårørende skal ha informasjon om klageadgang, klageinstans, klagefrist og fremgangsmåte

Dette kan nærmeste pårørende klage på:

  • Beslutning om å kreve samtykke til tilbakeholdelse i inntil tre uker (§2-2)
  • Vedtak om TO og TPH –etablering, ikke etablering, opprettholdelse og opphør (§§3-2, 3-3 og 3-7)
  • Vedtak om skjerming (§4-3)
  • Vedtak om behandling uten eget samtykke (§4-4a jf. §4-4)
  • Vedtak om forbindelse med omverdenen (§4-5)
  • Vedtak om undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsvisitasjon (§4-6)
  • Vedtak om beslag (§4-7)
  • Vedtak om rusmiddeltesting av biologisk materiale (§4-7a)
  • Vedtak om bruk av tvangsmidler (§4-8)
  • Vedtak om overføring uten samtykke (§§4-10 og 5-4)

Det ble også presisert at kontrollkommisjonene på eget initiativ kan innhente informasjon fra nærmeste pårørende, hvis man anser at sykehuset ikke har gjort dette i tilstrekkelig grad. Særlig viktig hvis pasienten har vært underlagt TUD (tvungen psykisk helevern uten døgn) i lengre tid. Gjelder både vedtak om fortsatt å være underlagt TUD, og opphør av TUD.

Helsedirektoratet presiserte at dette ikke er brudd på taushetsplikten, siden pårørende allerede er informert om vedtaket.

Tvangsmedisinering – uttalelse fra Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen har avgitt uttalelse i en sak om tvangsmedisinering, særlig knyttet til kravet om «stor sannsynlighet» for positiv effekt.

Saken dreier seg om et vedtak fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, spesielt om Fylkesmannens forståelse og anvendelse av psykisk helsevernlovens krav om at tvangsmedisinering bare kan igangsettes og gjennomføres når det med «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen».

Sivilombudsmannen konkluderer slik:

Psykisk helsevernlovens krav til «stor sannsynlighet» for positiv effekt av tvangsmedisinering innebærer at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for slik effekt for at tvangsmedisineringen skal være lovlig. Kravet knytter seg til den enkelte pasient og ikke til en gruppe pasienter.

Det er begrunnet tvil knyttet til om kravet er oppfylt i saken. Fylkesmannens begrunnelsesplikt er under enhver omstendighet ikke oppfylt.

Det fremgår heller ikke av vedtaket at lovens vilkår om at den gunstige virkningen klart må oppveie ulempene, er vurdert. Dette er også i strid med forvaltningslovens krav til begrunnelse.

Det er i strid med god forvaltningsskikk at den muntlige kommunikasjonen mellom Fylkesmannens saksbehandler og behandlingsansvarlige ikke er nedtegnet og arkivert.

Fylkesmannen bes merke seg ombudsmannens merknader i denne saken og legge disse til grunn ved behandlingen av fremtidige saker om tvangsmedisinering.

Uttalelsen i sin helhet kan du lese her.