Møteplass erfaringssamling

Møteplass erfaringssamling

Litt om Møteplass først🙂

Målet er å:
Øke Brukermedvirkning
Kompetanse heving/kompetanseutvikling
Skape et godt sted å møtes for pårørende og fagfolk

Igår var LPP samlet med representanter fra PM-team i 8 fylker for å dele erfaringer, tanker og ikke minst følelser knyttet til Møteplass.

Vi startet med å få en nyttig påminnelse fra Styreleder i LPP Arnhild, om hva pårørendeveilederen sier i forhold til helseforetak og kommuners plikter ovenfor pårørende.

Det ble også brukt god tid på å dele erfaring og tanker rundt suksesskriterier for Møteplass.

Hva har pårørende behov for å dele? Hva har fagfolk behov for kunnskap om? var også et tema vi snakket mye om.

Takk til alle som deltok 🌸

Rapport fra SINTEF om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

SINTEF har publisert sin rapport om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Rapporten konkluderer med følgende:

Årsverksveksten fra 2017 til 2018 er den sterkeste veksten kommunene har rapportert siden opptrappingsplanen for psykisk helse var ferdig i 2008. Veksten er på 8,6 prosent (8,9 i tjenester rettet mot voksne og 7,5 i tjenester til barn og unge). Blant de viktigste temaene i årets rapport er resultat av Opptrappingsplan for rus (2016‐2020) og forventninger til innføring av pakkeforløp fra 2019.

Vi finner at nær halvparten av kommunene (46 prosent) oppgir at de økte midlene de har fått gjennom Opptrappingsplanen i stor grad har vært benyttet til formålet, mens resten svarer i noen eller liten grad. Det er store forskjeller mellom små og store kommuner, og mens det er 21 prosent av kommunene som har svart at midlene i stor grad har vært benyttet til formålet i de miste kommunene, er andelen 73 prosent i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere. Det er ikke betydelig geografisk variasjon, så det er mer kommunestørrelse enn hvor kommunen ligger som skaper variasjon.

Seksti prosent av kommunene svarte at Opptrappingsplanen har hatt direkte positive konsekvenser i kommunalt rusarbeid det siste året. Det er naturlig nok flest av de største kommunene som har svart at planen har ført til endringer. Det er mange ulike endringer kommunene rapporterer om, og flest (39 prosent) oppgir at planen har ført til at de har fått flere årsverk. Totalt beregner vi at det har kommet 501 nye årsverk som en direkte følge av Opptrappingsplanen.

Når det gjelder pakkeforløp oppgir de aller fleste kommunene (90 prosent) at de er kjent med at det utvikles pakkeforløp innenfor psykisk helse og rus. Det er generelt store forventninger fra kommunene til pakkeforløpene. Forventingene handler for flest kommuner om at det blir en tydeligere ansvarsfordeling og rolleavklaring mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Men det er også en del kommuner som uttrykker skepsis til innføring av pakkeforløp for målgruppen, og dette ser i særlig grad ut til å handle om at de mener målgruppen trenger tett individuelt tilpasset oppfølging etter recovery‐tankegang, mens pakkeforløpene standardiserer oppfølgingen heller enn å individualisere.

Vi opplever generelt en stadig økende oppslutning om rapporteringen, og alle kommunene bidrar. Det var i 2018 totalt 2300 fagfolk fra kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid som har bidratt i utfyllingen.

Du kan lese rapporten i sin helhet her: Rapport SINTEF des 2018 – kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

Kontrollkommisjons-konferansen 2018 Referat

Pårørendes rettigheter

Kontrollkommisjonskonferansen i Tromsø, november 2018

Den årlige konferansen for medlemmer i kontrollkommisjonen, ble i 2018 avholdt i november i Tromsø.

På konferansen påpekte Helsedirektoratet at etterlevelsen av nærmeste pårørendes rettigheter i psykisk helsevern er mangelfull, spesielt rettigheter knytta til informasjonsutveksling.

Ved manglende samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende samme rett som pasienten til informasjon om helsetilstand, helsehjelp, journalinnsyn og klagerett. Det er derfor vesentlig at nærmeste pårørende blir informert og har fått uttale seg om vedtak fatta etter psykisk helsevernlova. Dette for å kunne ivareta rettigheter og klageadgang – re. Pasient- og brukerrettighetslova §§ 3-2, 3-3 og 5-1. Kontrollkommisjonene ble bedt om å skjerpe kontrollen.

Helsedirektoratet ba kommisjonene føre bedre kontroll med følgende:

  • Sjekk at nærmeste pårørende er utpekt – re journalforskriften §8
  • Sjekk om uttalerett og underretning er etterlevd
    • Nærmeste pårørende skal gis anledning til å uttale seg før det fattes vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helevern, ikke-etablering, opprettholdelse og opphør, samt vedtak om overføring uten eget samtykke. Dette gjelder uavhengig av samtykke – j Psykisk helsevernlova §3.9
    • Nærmeste pårørende skal informeres om vedtak etter psykisk helsevernlova kapittel 4 – der pårørende har klagerett, forutsatt samtykke fra pasienten.

Helsedirektoratet presiserer

  • Nærmeste pårørende har rett til å uttale seg før det fattes vedtak om tvungen observasjon og tvungen vern. Dette gjelder uavhengig av samtykkekompetanse. Det forutsetter at nærmeste pårørende er informert om at det planlegges vedtak og at vedtaket er tilstrekkelig begrunnet. Nærmeste pårørendes uttalelse skal journalføres og inngå i vedtaksgrunnlaget.
  • Nærmeste pårørende skal informeres når det er fattet vedtak om tvungen observasjon, tvungen vern og overføring. Gjelder både vedtak om etablering, ikke-etablering, opprettholdelse og opphør. Står ikke uttrykkelig i lovteksten, men følger av klageretten
  • Nærmeste pårørende har krav på underretning når det er fattet vedtak om tvangsbehandling og tvangsmidler. Pasienten kan motsette seg at nærmeste pårørende informeres. Er pasienten erklært ikke-samtykkekompetent, skal nærmeste pårørende underrettes.
  • Informasjon om vedtak sikrer at nærmeste pårørende i praksis kan benytte klageretten
  • Nærmeste pårørende skal ha informasjon om hva som er bestemt og tilstrekkelig begrunnelse til å kunne bruke klageretten
  • Nærmeste pårørende skal ha informasjon om klageadgang, klageinstans, klagefrist og fremgangsmåte

Dette kan nærmeste pårørende klage på:

  • Beslutning om å kreve samtykke til tilbakeholdelse i inntil tre uker (§2-2)
  • Vedtak om TO og TPH –etablering, ikke etablering, opprettholdelse og opphør (§§3-2, 3-3 og 3-7)
  • Vedtak om skjerming (§4-3)
  • Vedtak om behandling uten eget samtykke (§4-4a jf. §4-4)
  • Vedtak om forbindelse med omverdenen (§4-5)
  • Vedtak om undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsvisitasjon (§4-6)
  • Vedtak om beslag (§4-7)
  • Vedtak om rusmiddeltesting av biologisk materiale (§4-7a)
  • Vedtak om bruk av tvangsmidler (§4-8)
  • Vedtak om overføring uten samtykke (§§4-10 og 5-4)

Det ble også presisert at kontrollkommisjonene på eget initiativ kan innhente informasjon fra nærmeste pårørende, hvis man anser at sykehuset ikke har gjort dette i tilstrekkelig grad. Særlig viktig hvis pasienten har vært underlagt TUD (tvungen psykisk helevern uten døgn) i lengre tid. Gjelder både vedtak om fortsatt å være underlagt TUD, og opphør av TUD.

Helsedirektoratet presiserte at dette ikke er brudd på taushetsplikten, siden pårørende allerede er informert om vedtaket.

Tvangsmedisinering – uttalelse fra Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen har avgitt uttalelse i en sak om tvangsmedisinering, særlig knyttet til kravet om «stor sannsynlighet» for positiv effekt.

Saken dreier seg om et vedtak fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, spesielt om Fylkesmannens forståelse og anvendelse av psykisk helsevernlovens krav om at tvangsmedisinering bare kan igangsettes og gjennomføres når det med «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen».

Sivilombudsmannen konkluderer slik:

Psykisk helsevernlovens krav til «stor sannsynlighet» for positiv effekt av tvangsmedisinering innebærer at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for slik effekt for at tvangsmedisineringen skal være lovlig. Kravet knytter seg til den enkelte pasient og ikke til en gruppe pasienter.

Det er begrunnet tvil knyttet til om kravet er oppfylt i saken. Fylkesmannens begrunnelsesplikt er under enhver omstendighet ikke oppfylt.

Det fremgår heller ikke av vedtaket at lovens vilkår om at den gunstige virkningen klart må oppveie ulempene, er vurdert. Dette er også i strid med forvaltningslovens krav til begrunnelse.

Det er i strid med god forvaltningsskikk at den muntlige kommunikasjonen mellom Fylkesmannens saksbehandler og behandlingsansvarlige ikke er nedtegnet og arkivert.

Fylkesmannen bes merke seg ombudsmannens merknader i denne saken og legge disse til grunn ved behandlingen av fremtidige saker om tvangsmedisinering.

Uttalelsen i sin helhet kan du lese her.

Medisinfri behandling er i gang landet rundt. Hva er status?

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT Midt) har publisert en rapport og en fagartikkel som henholdsvis evaluerer og beskriver implementering av medisinfri behandling landet rundt. Her er anbefalinger fra rapporten:

  1. Det må gis tid til å videreutvikle tilbudene fremover. Det er svært viktig at tilbudene har oppdatert informasjon på sine nettsider og et tydelig behandlingsinnhold. 
  2. Det er etablert mange ulike tilbud med ulikt behandlingsinnhold, noe som muliggjør valgfrihet for pasienter. Det er behov for en ytterligere avklaring til pasienter om at de har fritt sykehusvalg, slik at de kan velge den behandlingen de selv har mest tro  på. 
  3. Det bør utredes om behandlingstilbudene kan bidra til reduksjon av tvangsmedisinering gjennom i større grad å tilrettelegge tilbudene for pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern.
  4. Det er viktig at behandlingstilbudene er transparent på hva som ligger til grunn for behandlingsinnholdet og argumentene for valg av tilnærming.
  5. Fellesaksjonen har vektlagt at de medikamentfrie behandlingsenhetene må tilby et sted å være i krisesituasjoner, en seng å sove i, regelmessige måltider og mennesker å snakke med. Det bør bli tydeligere hvordan dette perspektivet er ivaretatt i tilbudene. Flere bør vurdere å ha brukerstyrt seng som del av tilbudet.
  6. For å styrke pasienters valgmuligheter bør det gis mulighet for å søke seg selv inn i tilbudet. Det er viktig at fastleger og andre med henvisningsmyndighet får god informasjon om tilbudene og pasienters rett til valg av behandlingstilbud.
  7. Tilbudene bør være tydeligere på når og hvordan samhandling med andre tjenester skal foregå.
  8. Helseforetakene bør videreutvikle sitt tilbud i samarbeid med brukerorganisasjonene på systemnivå.
  9. Det bør forskes mer på hvordan nedtrapping av medikamenter bør gjennomføres på en tryggest og best mulig måte. Pasientenes erfaringer bør dokumenteres  systematisk. Ut i fra dette bør det utarbeides veiledere for helsepersonell og pasienter.
  10. Det trengs ny kunnskap om medikamentfri behandling, og helseforetakene har behov for å bygge mer kompetanse på dette området.
  11. Det behøves mer forskning og evaluering når det gjelder hvordan pasienter opplever prosessen å søke seg inn til et medikamentfritt tilbud.

Rapporten i sin helhet kan du lese her.

 

Samtykkekompetanse: ny dom fra Høyesterett

Det foreligger en ny dom fra Høyesterett som gjelder krav om opphør av tvungent psykisk helsevern. Høyesterett kom til at pasienten skulle skrives ut fra tvungent psykisk helsevern. Mer informasjon om dommen kan du lese i dette brevet fra Helsedirektoratet.

Dommen finnes her.

 

Åpningstider i julen

Sekretariatet holder stengt i romjulen.

Dersom noe haster kan mail sendes til asr@lpp.no, denne vil bli sporadisk lest igjennom julen.

Rådgivningstelefonen er åpen 27-28 desember kl 10-15. De besvarer også mail som sendes til radgivningstelefonen@piosenteret.no.

 

Med ønsker om en god jul

Imen, Anne-Sophie og Linda

 

Medisinfrie tilbud – Vi har kommet langt og vi har kommet kort

Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud arrangerte for andre gang dialogkonferanse 21. og 22. november 2018. Mette Ellingsdalen, en av initiativtakerne til Fellesaksjonen, deler sine tanker etter konferansen her.

Medisinfrie behandlingsforløp

Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp

Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp er et initiativ fra fem organisasjoner – Aurora, Hvite Ørn, LPP, Mental Helse og We Shall Overcome (WSO). Aksjonen ble satt i gang for å kjempe frem et medisinfritt tilbud i Norge. Samlet har de fem organisasjonene svært mye erfaring fra området. Fellesaksjonen arbeider for at det skal etableres medisinfrie døgnbaserte enheter ved alle landets helseforetak. Du kan lese mer om fellesaksjonen her.

Bjørg Njaa og Irene Svendsen representerer LPP i Fellesaksjonen.

LPP mener Fellesaksjonen har spilt en svært viktig rolle i arbeidet med medisinfrie tiltak. Aksjonens arbeid har medvirket til at helseforetakene fikk i oppdrag å etablere medikamentfrie behandlingstilbud; de fleste helseforetakene er nå i gang med slike tilbud. Aksjonen har vært vellykket.

LPP mener det skal informeres og forklares om medikamentfrie tilbud til alle pasienter innenfor psykisk helse. Det er fritt sykehusvalg i Norge og det skal være opp til pasienten å avgjøre hvilket tilbud som passer best. Det er videre viktig at det etableres flere sengeposter for medikamentfri behandling. Disse plassene skal ikke gå på bekostning av ordinære sengeposter.

Et alternativ er å etablere et nettverk/forum for alle som jobber med de medisinfrie tilbudene, tilsvarende Akuttnettverket. LPPs landsstyre ser nå på muligheten for å danne et slikt nettverk.

På oppdrag fra Vestre Viken helseforetak, har Folkehelseinstituttet utarbeidet en systematisk oversikt om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. Det har resultert i en nylig publisert rapport, som forsøker å besvare spørsmålet Hva er effekter og bivirkninger av å bruke antipsykotika i to år eller lengre hos pasienter med schizofrenispektrumlidelser?

Rapporten konkluderer med at dette er et vanskelig spørsmål å besvare, selv med de beste forskningsmetoder, og at det er vanskelig å fastslå årsakssammenheng. Du kan lese rapporten i sin helhet her.

Videoene fra konferansen «Patologisering og medikalisering av livet»

For et par hundre år siden påtok datidens legevitenskap seg i humanitetens navn en stor oppgave: å få orden på «galskapen», utrede den, klassifisere den og kurere den. Det har ikke vært noe vellykket prosjekt. Det man har oppnådd er at mer og mer av livets utfordringer, lidelse og smerte underlegges medisinens språk, tiltak og kontroll. Det som nå trengs, i humanitetens navn, er en avmedikalisering; en tilbakeføring av lidelse til språket om det å være menneske.

I den forbindelse arrangerte Humania stiftelsen med professorene Tor-Johan Ekland, Joanna Moncrieff og Magnus Hald en konferanse i Litteraturhuset hvor tema var

«Patologisering og medikalisering av livet»

Videoene fra konferansen ligger nå ute på stiftelsens nettsider: http://www.stiftelsenhumania.no/videoer