I tråd med Regjeringen og Oslo kommunes retningslinjer vil PIO-senteret stenge for publikum fra og med 13. mars til og med 26. mars inntil videre. Alle arrangementer, grupper og rådgivningssamtaler er avlyst i dette tidsrommet.
Rådgivningstelefon og chatten for barn og unge pårørende vil vœre åpen. Rådgivningstelefon for pårørende 22491922 er åpen hver dag fra kl 10 – 15 og tirsdag fra kl 11 – 19. Chatten er åpen fra tirsdag og onsdag fra kl 16 – 20.
I Jonas Lies gate i Harstad står et ærverdig gammelt hus. Huset eies av NKS (norske kvinners sanitetsforening), og har huset både barnehjem og fødehjem.
Nå blir det pårørendesenter!
Lokallagsleder i LPP Harstad, AnnKirsti Brustad, har et stort hjerte for pårørende, særlig innen det psykiske helsefeltet – men også andre nærstående som over tidstår i krevende støtte- og omsorgsoppgaver.
Nå har hun stått i spissen for å skaffe nærstående i Harstad og omegn et sted å være – et sted å møtes til erfaringsutveksling, kursing, fortrolige samtaler, rekreasjon, påfyll og avslapping.
Andre organisasjoner vil også benytte seg av huset, bl.a. LEVE og Harstad demensforening.
-Av Arnhild G. Ottesen, tidligere landsstyreleder og medlem i fagrådet MØTEPLASS for helsefremmende dialog
LPP Harstad og omegn åpner Pårørendesenter i Harstad.
Pårørendesenteret skal være er et støtte og ressurssenter for pårørende og et kompetansesenter for pårørendesamarbeid.
Et lavterskeltilbud for pårørende uavhengig av diagnose og alder.
Pårørendesenteret er det første i Nord Norge. Vi har leiet lokaler i det ærverdige huset til Harstad Sanitetsforeningen 1 etg, Jonas Lies gate 7 (ved siden av Sama Aktivitetssenter).
Pårørendehuset vil være et samarbeidstilbud for flere pårørendetilbud under samme tak.
LPP Harstads lokallag vil legge til rette for at kommunene Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund og Ibestad kan få gi støtte til et lavterskel pårørendetilbud gjennom drift og forebyggende tiltak.
Tilbudet vil bestå av pårørendekafe for pårørende, Pårørende Møteplass, samtalegrupper for pårørende. selvhjelpsgrupper for pårørende, sorggruppe, undervisning, ulike mestringskurs og temakvelder i tillegg til velvære og avspenning.
Tilbudene vil være et samarbeid mellom LPP Harstad og ulike aktører innen pårørendearbeid, demenskoordinator, Bikuben RBS, Rusomsorgen Frelsesarmeen, Leve Troms, UiT Campus Harstad, SPHR UNN Harstad, Harstad Kommune, Kvæfjord Kommune, Tjeldsund Kommune og frivillige mfl.
Pårørendesenteret har vært etableringsfasen siden 1 okt med oppstart av pårørendekafe m.m fra jan 2020. Pårørendekafe se kalender LPP.no
Offisiell åpning av pårørendesenteret er 4 mars.
Egen hjemmeside er under oppbygging og ytterligere informasjon kommer om tilbud og åpningstider.
Bygget har en lang historie for forebyggende tjenester og omsorg for innbyggerne i Harstad og Omegn.
Veletablerte kvinner starte en barnehjems forening i Harstad allerede i 1889 med tanke på å bygge et hjem for foreldreløse barn Det foreligger ikke noe nærmere informasjon om foreningen og heller ikke om senere virksomhet før høsten 1902, da soknepresten Ove Kristian Gude Due (1856-1932) fikk satt i gang en kvinneforening med formål å arbeide for et barnehjem for Harstad og Trondenes. På styremøte 7. mai 1924 behandlet foreningen et brev fra formannen i Harstad og Trondenes Sanitetsforening, fru Aagot Smith (kona til prost Smith), hvor hun foreslo et samarbeid mellom Barnehjems foreningen og Sanitetsforeningen for opprettelse av et barnehjem for Harstad og Trondenes. Det ble besluttet å fremlegge saken for generalforsamlingen som ble holdt 20. august samme år, etter å ha vært avertert tre ganger i stedets tre aviser. Man ble her enige om å gå sammen med sanitetsforeningen om opprettelse av et barnehjem og at barnehjems foreningens midler skulle benyttes til bygget.
I 1951 ble driften av barnehjemmet nedlagt og Harstad og Trondenes Sanitetsforening kjøpte huset og startet et privat fødehjem der. I 1957 utvidet foreningen huset med et større tilbygg i tilknytning til det gamle barnehjems bygget og utvidet fødehjemmet. Driften av fødehjemmet ble etter hvert overtatt av Harstad Sykehus, og da nytt sykehus kom på Kaarbø jordet, ble dette tilbygget i 1981 til det aktivitetssenteret vi kjenner i dag. Den gamle barnehjems bygningen går i dag under betegnelsen «Sanitetshuset».
Bygget eies av Harstad Sanitetsforening. Den nye delen av fødehjemmet leies til Harstad Kommune for drift av Sama kafe og aktivitetssenter. Kommunen driftet også noen år dagsenter for demens og krisesenter i 1 etg.
Hovedhuset er i dag lokaler for Sanitetsforeningen i 2 etg og utleie til Pårørendesenter i 1 etg.
LPPs årlige ledersamling fant sted på Scandic hotel Lillestrøm 25 – 26 januar 2020. Landsstyreleder Christine Lingjærde hadde følgende oppfordring til ledersamlingen:
Vi må øke bevisstheten rundt verdier som solidaritet, medfølelse og respekt for hverandre, også de universelle menneskerettigheter. Vi i LPP er allerede et godt eksempel, men målet må være å bli et fyrtårn i samfunnet. Ikke bare i ord, men også i handlinger.
Lokallagslederne fikk bekreftet at landsstyret samarbeider godt og at det er godt samhold og god stemning innad i styret og sekretariatet. Videre ble de oppdatert om status for arbeidet i Kokom (Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap), og i Fellesaksjonen for medisinfri behandling.
Styrets mest omfattende oppgave høsten 2019 har vært høringen av NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven, et dokument på mer enn 800 sider. Carl Fredrik Aas, nestleder i landsstyret, har gjort en formidabel innsats i dette arbeidet. I tillegg har han og landsstyreleder deltatt på en rekke møter med ulike aktører i tilknytning til høringsarbeidet.
Tiltaket MØTEPLASS for helsefremmende dialog har vært en viktig del av LPPs virksomhet de senere årene. Arnhild G. Ottesen sitter i fagrådet og presenterte status i arbeidet.
Videre på dagsorden sto brukermedvirkning, samt et rørende kåseri, Tre generasjoner med galskap, v/landsstyremedlem Anna Cecilie Jentoft og hennes mor, Inger Johanne Jentoft.
Lokallagslederne fikk også mye praktisk informasjon fra sekretariatet, og ble orientert om at unge pårørende har stort fokus.
Arnhild Lauveng holdt et levende og interessant foredrag om fremtidens psykiatri, etterfulgt av gruppediskusjoner med fokus på spørsmålene: Hva tenker vi om tilbud til ulike pasientgrupper? Hvordan skal vi arbeide systematisk fremover for å bedre situasjonen til (de prioriterte) pasientgruppene? Er det nye pårørenderoller vi trenger å forholde oss til? Hva mener vi er aller viktigst å gjøre de neste to årene?
Forslag/punkter fra gruppediskusjonene:
Bakgrunnen for temaet er knyttet til utviklingen i vår vestlige verden med økt fokus på individualisering og økte sosiale, økonomiske og helsemessige forskjeller både nasjonalt og globalt. Den økende velstanden og individualiseringen i vår del av verden gjør solidariteten mer sårbar og skaper uklare grenser mellom solidaritet og egoistisk individualisme.
Arrangører: Senter for psykisk helse og rus, Universitetet i Sørøst-Norge, Solidaritetsforeningen Sjøstjerne og Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern i Norge.
Våre varmeste tanker og kondolanser går til Ari Behns pårørende og etterfølgere etter hans tragiske valg om å ta sitt eget liv etter lengre tid med psykisk sykdom.
Det er vanskelig å være pårørende til en som er psykisk syk. Men man er ikke alene.
Man regner med at det er 50 000 alvorlig psykisk syke i Norge. Og hvis disse har en far, mor og to søsken er det ca. 200 000 pårørende i Norge til de som er psykisk syke. I tillegg kommer ektefelle/partner, besteforeldre, onkler, tanter, søskenbarn, barnebarn osv.
Ingen av oss pårørende har fått opplæring i hvordan det er å være pårørende og hvordan vi best kan være til støtte for den psykisk syke. Vi kan trenge hjelp og veiledning i hvordan vi best mulig kan gjøre dette.
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) har erfaring med hvordan det er å stå i denne situasjonen og kan gi råd og oppmuntring til pårørende. Trenger du noen å snakke med kan du kontakte nasjonal rådgivningstelefon for pårørende på 22491922.
De pårørende til psykisk syke trenger også hjelp – og vi ønsker å hjelpe.
Med vennlig hilsen
Christine Lingjærde
Styreleder LPP Norge
Kjære lokallagsledere, lokallagsstyremedlemmer, og medlemmer i LPP.
Når jeg skriver dette, er det 6. desember. Det er den rette datoen til å sende juleønsker, selv om adventstiden såvidt er begynt. I mange nord- og østeuropeiske land (Nord-Frankrike, Belgia, Nederland, Hellas, m. fl.), feires denne dagen fremfor selve julaften og juledagen. 6. desember er Sankt Niklzas’ dag (Saint Nicholas på fransk og Santa Claus på engelsk). Den dagen deler han ut gaver og godteri til snille barn, og gir ris til slemme barn. I dag ville han ha havnet i fengsel, eller blitt konkurs på grunn av sukkeravgiften og/eller prisen på gavene som barna ønsker seg.
Uansett navn, dato eller ritual skal julefeiringen være knyttet til fred, forståelse, forsoning og gavmildhet. Altså en påminnelse om at vi alle er mennesker, og at vi har ansvar overfor de som lider nød, urett eller er syke, ikke bare de dagene, men hver dag, året rundt.
Det er dette som er julens eller «the holidays» store gave. Alle som liker godteri, små og store pakker, god mat og fine dekorasjoner trenger ikke å være skuffet; det ene utelukker ikke det andre. Feiringen behøver ikke å bli trist og grå av den grunn. Det gjelder bare å være litt mer bevisst sine valg og holdninger året rundt.
Vi pårørende vet mye om viktigheten av denne holdningen overfor de som vi er pårørende til. Det er den gaven vi gir dem hver dag, og den gaven vi ønsker at alle, pasienter og pårørende, skal få hver dag året rundt, også av de som er ansvarlige for å ta vare på vår helse og våre rettigheter.
Landsstyret og sekretariatet ønsker en riktig god og fredelig jul til alle i LPP.
Vennlig hilsen
Landsforeningen for Pårørende innen psykisk helse
Christine Lingjærde
Landsstyreleder
Aps helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, sier helseministeren ikke har foretatt seg noe for å sikre at samhandlingsreformen fungerer etter intensjonene. Les artikkelen her.
LPP vil påpeke at det ikke bare de eldre syke som er overlatt til seg selv, men også mange med alvorlig psykisk sykdom.
Bilde av Ingvild Kjerkol er hentet fra Arbeiderpartiet på flickr. Foto: Bernt Sønvisen
Dette innlegget hadde LPP’s styreleder, Christine Lingjærde, på trykk i Bergens Tidende 15. november 2019.
Bunnen er nådd, Lubna Jaffery (pdf)
Helse Sør-Øst har lansert en nettbasert opplæring for brukerrepresentanter innen spesialisthelsetjenesten for alle fire helseregionene.
Kurset ligger åpent og tilgjengelig for alle: