Til Rusen

Jeg vet at du betyr mye for min datter. Jeg vet at du er hennes største kjærlighet men også hennes største fiende. At hun elsker deg og hater deg. At du får henne til å føle seg fantastisk men også forferdelig. Jeg vet at du har reddet livet hennes men også at du dreper henne sakte. Jeg vet at du får henne til himmelen men også til helvete.

Men oss to da? DU og jeg rus, hva slags forhold har vi. Hva gjør du for meg? Hvilke følelser gir du meg?

Jeg vet iallefall dette; Du har tatt fra meg livet mitt. Gleden min. Håpet mitt. Du får meg til å føle et stort spekter av følelser…men ikke én av dem gir meg lykke, ikke èn av dem er god!

Sorg:

Over å se barnet mitt som jeg elsker miste seg selv litt etter litt.
Over å se at barnet mitt har det så utrolig vondt uten å kunne hjelpe.
Over å føle avmakt som mamma
Over å miste jenta mi til deg
Over å se verdens fineste, smarteste, mest fantastiske jente bli byttet ut med en jeg ikke kjenner
Over at jeg sier «slik er livet akkurat nå» og vite at jeg ikke kan velge

 

Fortvilelse:

Over å føle avmakt som mamma
Over å ikke ha kontroll over eget liv
Over å ha deg hengende over skulderen 24/7
Over å aldri puste helt ned i magen fordi det sitter en knyttneve av angst der
Over å være alene om frykten og fortvilelsen
Over å aldri tørre å tro på at «det går bra»
Over å ha en altoppslukende kraft som aldri lar meg senke skuldrene av frykt for neste telefon, melding eller dørklokke som kommer med dårlig nytt
Over å ikke kunne hjelpe resten av familien til å slippe de samme følelsene jeg sitter med

Sinne:

Over at DU har tatt fra meg barnet mitt
Over at jeg har lagt livet mitt til side for deg
Over at du manipulerer barnet mitt til å ta livet sitt sakte
Over at du har den makten du har
Over at jeg aldri aldri mer kommer til å tørre å tro du er borte
Over at sitte og se på ditt virke er det eneste jeg kan gjøre
Over at du lokker med gull og grønne skoger, lykke og opplevelser jeg aldri kan matche
Over at du er så lett tilgjengelig og at du er der i hvert «svake» øyeblikk
Over at du har tatt kontroll over mitt liv
Over at du kommer tilbake igjen og igjen, også når du ikke gjør det
Over at du skaper konflikter mellom meg og barnet mitt
Over at du lager misforståelser, sinne, trass og forsvar og at jeg derfor aldri tør å si hva jeg føler, mener og tenker.
For at du tar fra meg tid og evne til å være god nok mamma for ikke bare den ene, men også den andre som jeg elsker
Over at du tar fra meg energien
Over at du gjør meg så helvetes sliten og lei meg
Over at du gjør meg isolert, ensom og asosial pga at du er altoppslukende tilstede hele tiden
Over at «slik er livet akkurat nå» er frykten og fortvilelsen du har plantet, og som har røtter dypere enn noe annet….og du kommer alltid til å være der

Frykt:

For at det en dag blir for mye «deg og henne»…og hun blir helt borte for meg
For at hun er alene der ute et sted
For at hun skal bli utsatt for overgrep, vold og drap mens du har henne under hælen
For at neste telefon, melding eller dørklokke varsler at hun er død pga deg
For at jeg én dag ikke inn når inn til jenta mi lenger
For at motivasjonen hennes om å bryte kjærlighetsforholdet til deg blir borte
For at framtidsønskene hennes blir borte
For at du skal klare å overta hele sinnet og hele kroppen hennes
For at jeg skal sitte igjen med et barn for lite
For at hun skal ta alle valg i livet basert på hva DU vil
For at hun skal sitte igjen uten muligheter for å slippe tak i deg, med utslettet sinn, egenverdi og håp
For at hun skal miste rettigheter, støtte og tilbud om hjelp
For at hun skal skylde penger, og leve i frykt pga det
For at min andre datter skal føle seg tilsidesatt og uviktig

 

Så for meg Rus er du ikke noe opptur, glede, lykke, energi, tilfredshet eller kjærlighet.
For meg er du kun sykdom, hat og fortvilelse
Min datter er syk. Jeg er syk. Familien er syk.
DU har kommet inn i livet mitt for å bli, enten du er aktiv eller passiv.

Her er du. Der er du.
Jeg ser deg. Jeg føler deg. Jeg frykter deg. Jeg hater deg.

Hilsen en mamma