Kjenner du til individuell plan?

Alle mennesker med behov for langvarige og sammensatte tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP).

Denne rettigheten er det mange som ikke kjenner til. Målet med IP er å sikre bedre og mer samordnende tjenester, uten at den som trenger tjenestene selv skal koordinere alle de ulike etatenes hjelpeordninger.

Dersom du eller ditt barn har behov for langvarig og koordinerte tjenester på grunn av en funksjonshemning eller kronisk sykdom er du i målgruppen for en IP. Ditt behov for tjenester må ha en viss varighet.

Men det kreves ikke at behovet skal være varig eller strekke seg over et bestemt antall måneder eller år. Du må ha behov for minst to eller flere helse- og omsorgstjenester, det vil si tjenester fra forskjellige tjenesteytere i kommunen. I forkant vil det bli gjort en helhetlig vurdering av om det nødvendig med en individuell plan.

Hva inneholder en individuell plan?

De fleste kommuner og helseforetak har en eller annen form for standardisert mal for IP. Malen skal være så fleksibel at den kan tilpasses dine individuelle behov.

Følgende punkter er pålagte å ha med i planen:

– En oversikt over pasientens og brukerens mål, ressurser og behov for tjenester.

– En oversikt over hvem som deltar i arbeidet med planen.

– En angivelse av hvem som er koordinator.

– En oversikt over hva pasient og bruker, tjeneste- og bidragsyterne og eventuelt pårørende vil bidra med i planarbeidet.

– En oversikt over hvilke tiltak som er aktuelle og omfanget av dem, og hvem som skal ha ansvaret for disse.

– En beskrivelse av hvordan tiltakene gjennomføres.

– En angivelse av planperioden og tidspunkt for eventuelle justeringer og revisjoner av planen.

– Pasientens og brukerens samtykke til at planen utarbeides og eventuelt samtykke til at deltakere i planleggingen gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger.

– En oversikt over nødvendig eller ønskelig samarbeid med andre tjenesteytere, institusjoner og etater.

Hvem vurderer retten til individuell plan?

Helse- og omsorgspersonell skal melde fra om behovet for en individuell plan[1]. Selv om ingen har meldt i fra om behovet, har kommunen en plikt til å vurdere om en person bør få tilbud om individuell plan. Den det gjelder må samtykke til at det utarbeides en individuell plan. Ved manglende samtykkekompetanse, kan pårørende eller verge gi samtykke på vegne av vedkommende.

Hvem har ansvaret for å utarbeide en individuell plan?

Kommunens helse – og omsorgstjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for å utarbeide en individuell plan. Når helsepersonell ser at det er behov for helsetjenester fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, skal helsepersonell varsle kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering har det overordnede ansvaret for å utarbeide en individuell plan.

Har du rett til å være med å utarbeide planen?

Du har rett til å delta i arbeidet med utarbeidelsen av individuell plan og det skal legges til rette for det.

Har du rett til å få gjennomført de tiltakene som står i planen?

Retten til individuell plan innebærer ikke en rett til å få gjennomført de tiltak som står i planen. Det er vedtak fra den enkelte tjenesteyter som gir deg rett til de enkelte tjenestene.

Hvem har ansvar for å koordinere tjenestene?

Kommunen skal ha en egen koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Enhver som har en individuell plan, skal ha en koordinator. Rett til brukermedvirkning gjelder også ved valget av koordinator.

Hvor finner du reglene om individuell plan?

Reglene om individuell plan finner du blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1 og arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15. Forskrift om habilitering og rehabilitering gir utfyllende regler om individuell plan, og beskriver innholdet i planen. Helsedirektoratet har også utarbeidet en veileder til forskriften og en brosjyre som retter seg mot brukeren.

Erfaringer fra FFOs Rettighetssenter

Det er i dag et økende misforhold mellom det å ha rett, og det å få rett, noe FFO har påpekt gjentatte ganger. Bare 21 prosent av de med omfattende bistandsbehov har en individuell plan. Langt færre av de med middels til stort bistandsbehov har en individuell plan – bare 9 prosent[2]. Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten slår fast at kun 17 prosent av de spurte i brukerundersøkelsen har en individuell plan. Av de som svarer at de ikke har en plan, oppgir over halvparten av dem at de ikke er blitt tilbudt en slik[3].

Dette er et paradoks når det er bred erkjennelse, også i det kommunale tjenesteapparatet, om at individuell plan er et godt verktøy.

Henvendelser til FFO viser også at det er liten og tilfeldig kunnskap om individuell plan i pleie- og omsorgssektoren. Dette gjelder særlig kunnskap om ulike trygdeytelser. Mange med sammensatte behov savner noen som kan ta helhetlig ansvar for deres situasjon. Det er også mange som gir uttrykk for et behov om at noen i hjelpeapparatet må se “hele bildet” og yte hjelp og bistand i henhold til dette, ikke bare innenfor sitt eget, avgrensede ansvarsområde.

Eksempel fra FFOs Rettighetssenter

Her er to henvendelser som handler om individuell plan:

1. Innringer er pårørende til gutt med AD/HD i tillegg til flere andre diagnoser. Han har ikke vært på skolen på over en måned. Innringer må være hjemme og hjelpe sønnen. Er selv blitt helt utslitt av både å ha jobb og hjelpe sønnen. Har vært sykemeldt ett år. Har søkt om arbeidsavklaringspenger men fått avslag. Har en individuell plan, men det fungerer ikke i praksis.

2. Saken gjelder kvinne som sliter med å nå fram i hjelpeapparatet. Hun har behov for hjelp fra flere hold, men klarer ikke å forholde seg til kontakten med flere forskjellige instanser som hver har sitt delansvar. Hun blir utslitt og har mistet oversikten. Dette har også gått utover daglige oppgaver som økonomi, og huset er nå på tvangssalg. Hun har aldri fått en individuell plan og lurer på om hun kan være i en posisjon for å få dette. Det har gang på gang blitt satt i verk en ansvarsgruppe, men uten klarhet i formål og uten at hun får innflytelse på hvem som skal koordinere. Hun lurer på hva retten til individuell plan går ut på.

Saken ovenfor er et eksempel på at ikke alle som har krav på individuell plan har en slik. Erfaringer fra andre henvendelser viser at selv om man har en plan, opplever mange at planen ikke fungerer i praksis, at den ikke er oppdatert, eller at de ikke har en koordinator.[4] Som svar til Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten uttaler Helse- og omsorgsdepartementet at det legges opp til en rekke aktiviteter for å styrke bruken av individuell plan, blant annet ved å vise til gode eksempler og god praksis.[5] Dette imøteser vi i FFO med spenning.

 

Tekst: Andreas Habberstad (FFO) og Kristen Jüriloo (FFOs Rettighetssenter)

——————————————————————————–

 

[1] Forskrift om habilitering og rehabilitering § 23 
[2] Pleie- og omsorgstjenesten 2011 Rapport 2012/43
[3] Dokument 3:11 (2011-2012)
[4] Rettighetssenterets årsrapport 2010
[5] Dokument 3:11 (2011-2012)
/av

Hvem skal få Tabuprisen 2013?

Rådet for psykisk helse logo

Hvem fortjener Tabuprisen 2013?

Tabuprisen blir lagt merke til som en viktig anerkjennelse for innsatsen til dem som får den! Rådet for psykisk helse ønsker forslag til kandidater fra dere.

Åpenhet om psykisk helse er fortsatt viktig for å utvikle samfunnet. Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse hedrer dem som står på for å åpne flere dører for omtale og mer åpenhet om psykisk helse.

– Tabuprisen er en heders-/ærespris og tildeles av styret i Rådet for psykisk helse.

– Prisen kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.

– Alle kan foreslå kandidater til prisen. Medlemsorganisasjonene i Rådet for psykisk helse inviteres spesielt til å foreslå kandidater.

LPP er medlemsorganisasjon her. Dersom dere har gode forslag, så send de inn til lpp@lpp.no innen 27. mai, så vil LPP fremme vår kandidat til Tabuprisen 2013 etter dette.

/av

Solberg talte til landsmøtet

Sak 2 - Erna Solberg 2Stortingsrepresentant og partileder Erna Solberg (H) var invitert til å holde hilsningstale til LPPs landsmøte. Hun fortalte at hun har vokst opp med en ydmykhet for at alle kan få psykiske problemer, og presiserte hvor viktig det er at pårørende blir fulgt opp og møtt med respekt.

”Dessverre er dagens hjelpetilbud for dårlig og de pårørende blir en del av løsningen. I psykisk helse er nettverk og pårørende like viktige som profesjonelle behandlere” sa hun. Solberg trakk fram forebygging, lavterskeltilbud for unge mennesker og viktigheten av å fange opp og hjelpe barn som har foreldre som er syke. Videre framhevet hun at vi trenger mer forskning innen psykisk helsefeltet.

Hun poengterte at helseforetakene legger ned langtidsplasser i et tempo som ikke er forsvarlig, og at oppbyggingen innenfor psykisk helse i kommunene har stoppet opp etter at opptrappingsplanen ble avsluttet.

Taushetsplikt var også et tema hun var opptatt av. Hun understreket at taushetsplikten ikke må bli en sperre i møte med pårørende:
”Mange pårørende føler at de blir holdt utenfor, selv om det er de som kjenner den syke og reaksjonsmønstret. Retningslinjene må avklares så pårørende ikke føler seg avvist. Det er viktig at pårørende får være med i behandlingsopplegget. Når behandlingen foregår poliklinisk er det ofte de pårørende som skal leve sammen med pasienten mens behandlingen foregår. Det er mange pårørende som sliter seg ut når en av deres nærmeste blir syk”.

Hun avsluttet med å spore oss inn på sammenhengen mellom den psykiske helsen og folkehelsen generelt, at hun har forventninger til et betydelig helseløft innen psykisk helse i fremtiden.

Bente Weimand, 1. amanuensis ved Akershus Universitetssykehus HF, overrakte henne den ferske oversettelsen av sin doktorgradsavhandling ”Sammenvevde liv – å være pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse”. Landsstyreleder Anne-Grethe Terjesen overrakte henne blomster og en kopp med LPPs logo, og oppfordret henne til å bære den med seg rundt på stortinget.

/av

Vellykket landsmøte på Thon hotell Opera i Oslo

Sak 2 - AGT åpningstaleTil og med sola var med LPP på landsmøte som ble avholdt lørdag 20. til søndag 21. april 2013. Hele 81 deltakere hadde meldt seg på, og stemningen var god og ladet før oppstart av møte! Godt var det; for landsmøte skulle behandle både nye vedtekter og en ny handlingsplan i tillegg til innkomne saker og valg!

Landsstyreleder Anne-Grethe Terjesen ønsket alle velkommen og overlot deretter ordet til Morten Ørsal Johansen og Richard Madsen som ble valgt til henholdsvis møteleder og bisitter.

Sak 2 - møteledelsenMorten Ø. Johansen – en dreven møteleder og stortingsrepresentant for FrP – ledet landsmøte elegant og profesjonelt. Med glimt i øyet og små humoristiske innslag, bidro han til at stemningen ble løs, ledig og god. – Jeg vi takke LPP for at dere ga meg tilliten til å være møteleder på deres Landsmøte og for en flott gjennomføring. Det var en meget hyggelig oppgave jeg hadde, kunne Johansen fortelle etter møtets slutt.

– Som møteleder på årsmøter ved mange anledninger har jeg hatt muligheten til å følge mange spennende organisatoriske og politiske debatter. Hos dere var det ekstra spennende da dette var et helt nytt fagfelt for meg. Det å lede et årsmøte går stort sett ut på det samme, men forskjellen er jo det faglige og som sagt, hos LPP lærte jeg utrolig mye nytt, forklarte Johansen ivrig, men godordene stoppet ikke der.

Johansen mente LPP er en flott gjeng med utrolig engasjerte mennesker som står på for sin sak, som han for øvrig også mente er en meget viktig sak. Johansen lot seg imponere over mange av innleggene, både innhold og måten de ble fremført på. – Jeg kommer jo fra et «profesjonelt» miljø der det å holde innlegg og taler er endel av hverdagen, men dere imponert meg. Det vil alltid være noen som på en eller annen måte, med en eller annen agenda, prøver å forstyrre et årsmøte. Dette taklet dere på en meget god måte, noe som dere skal ha all mulig ros for, sa Johansen.

– Jeg vil få gratulere dere med en handlingsplan som er et meget godt utgangspunkt for deres videre arbeid. Husk at mål skal være noe å strekke seg etter, men som man ikke når på en enkel måte. Den planen dere nå har, er oppnåelig, men enkelt blir det ikke. Med det engasjementet dere viste på landsmøtet tror jeg det meste er i boks om to år. Til slutt vil jeg gratulere med nye vedtekter og ønske dere lykke til videre med det viktige arbeidet dere gjør, avsluttet han.

Stortingsrepresentant og partileder Erna Solberg (H) var invitert til å holde hilsningstale til landsmøte.

Hun fortalte at hun har vokst opp med en ydmykhet for at alle kan få psykiske problemer, og presiserte hvor viktig det er at pårørende blir fulgt opp og møtt med respekt.

”Dessverre er dagens hjelpetilbud for dårlig og de pårørende blir en del av løsningen. I psykisk helse er nettverk og pårørende like viktige som profesjonelle behandlere” sa hun.

Hun trakk fram forebygging, lavterskeltilbud for unge mennesker og viktigheten av å fange opp og hjelpe barn som har foreldre som er syke. Videre framhevet hun at vi trenger mer forskning innen psykisk helsefeltet.

Hun poengterte at helseforetakene legger ned langtidsplasser i et tempo som ikke er forsvarlig, og at oppbyggingen innenfor psykisk helse i kommunene har stoppet opp etter at opptrappingsplanen ble avsluttet.

Taushetsplikt var også et tema hun var opptatt av. Hun understreket at taushetsplikten ikke må bli en sperre i møte med pårørende:

”Mange pårørende føler at de blir holdt utenfor, selv om det er de som kjenner den syke og reaksjonsmønstret. Retningslinjene må avklares så pårørende ikke føler seg avvist. Det er viktig at pårørende får være med i behandlingsopplegget.  Når behandlingen foregår poliklinisk er det ofte de pårørende som skal leve sammen med pasienten mens behandlingen foregår. Det er mange pårørende som sliter seg ut når en av deres nærmeste blir syk”.

Hun avsluttet med å spore oss inn på sammenhengen mellom den psykiske helsen og folkehelsen generelt, at hun har forventninger til et betydelig helseløft innen psykisk helse i fremtiden.

Bente Weimand, 1. amanuensis ved Akershus Universitetssykehus HF, overrakte henne den ferske oversettelsen av sin doktorgradsavhandling ”Sammenvevde liv – å være pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse”. Landsstyreleder Anne-Grethe Terjesen overrakte henne blomster og en kopp med LPPs logo, og oppfordret henne til å bære den med seg rundt på stortinget.

Landsmøte vedtok et nytt sett med vedtekter og en visjonær handlingsplan. Her er fokuset på at LPP skal få mer politisk innflytelse, de pårørendes situasjon skal bedres og vi skal jobbe for å få mer forskning knyttet til pårørenderollen.

Bente Weimand presenterte resultater og funn fra sin avhandling, og landsmøtedeltakerne fikk alle med seg den norske oversettelsen av doktoravhandlingen hennes: ”Sammenvevde liv – å være pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse”.

Valget gikk ryddig og greit for seg og det nye landsstyret er:

Sak 2 - nytt landsstyreLeder: Anne-Grethe Terjesen (LPP Oslo), nestleder: Atle Utkilen (LPP Nord-Hordaland), medlem: Dag Morken (LPP Gudbrandsdalen), medlem: Anne Sund (LPP Telemark), medlem: Borghild Spiten Mathisen (LPP Vest-Agder), medlem: Toril Krogsund (LPP Buskeud), medlem Øystein Edvardsen (LPP Ålesund), vara: Jostein Jakobsen (LPP Salten), vara: Rita Jonas (LPP Tromsø), vara Arnhild Litlere (LPP Oslo), vara: Laurits Bjørdal (LPP Søre Sunnmøre)

 

Ann-Kirsti Brustad og Hanne Moss gikk ut av landsstyret, og ble takket av Anne-Grethe Terjesen for sin gode innsats.

/av