Alle de politiske partiene var samlet da Virke arrangerte debatt om ideell sektor mandag 16. september. LPPs styreleder Anne-Grethe Terjesen spurte hva partiene ville gjøre for å lette hverdagen for alle landets pårørende.
Terjesen viste til at pårørende står for 50 % av omsorgen i dag, og at innføringen av samhandlingsreformen medfører at dette tallet forventes økt til 70 %. LPP og lignende organisasjoner har ikke fått mer tilskudd med årene, og lite er gjort for å hjelpe de pårørende.
Hun viste til at pårørende har en dårligere helse enn befolkningen generelt, og pårørende får liten til ingen hjelp. Tiltak må iverksettes. Terjesen fortalte at det finnes 2 pårørendesenter i Norge i dag, og hun lurte derfor på hva politikerne ville gjøre for de pårørende, om man ville styrke pårørendesentrene og støtte rådgivningstelefonen som et lavterskeltilbud til de pårørende.
Dette var dagens siste spørsmål, men Venstres Odd Einar Dørum tok umiddelbart ballen. Dørum påpekte at dette er den minst sette gruppen i Norge, og Dørum mente at en styrking av Frivillighetssentralene ville kunne medføre en økt støtte til de pårørende.
SVs Ingunn Gjærstad svarte at dette er et felt som det må jobbes mye mer på, og at pårørende trenger hjelp og støtte i hverdagen.
Fra SP svarte Olov Grøtting at familien er et viktig og godt supplement til kommunen og det offentlige tilbudet. Grøtting svarte at dette er et så viktig felt at Senterpartiet ganske enkelt ikke har fått tenkt godt nok over hvilke tilbud som bør innføres.
KrFs Hans Olav Syversen svarte at Kristelig Folkeparti støttet SP på dette området, men påpekte i tillegg at det er dårlig samfunnsøkonomi at mennesker som i utgangspunktet ikke har behov for det, institusjonaliseres. Syversen mente at pleiepenger er et tiltak som må benyttes.
Per Arne Olsen fra FrP støttet også bruk av pleiepenger som et godt tiltak. Fremskrittspartiet mente dette er et viktig tema, og at man må erkjenne viktigheten av pårørende. Olsen mente pårørende er, og skal være, en ressurs, innen hele ROP-feltet.
Bent Høie fra Høyre viste til de erfaringer man har med Pårørendesenteret i Stavanger. For Høie og Høyre var dette et bevis på viktigheten av å ha nettopp pårørendesenter. Høie viste til kommunehelseloven og pårørendes rettigheter. Høie var krystallklar på at pårørende som minimum skal gis opplæring i sin rolle og sine rettigheter.
Sist ut var statsråd Rigmor Aaserud fra Arbeiderpartiet. Også AP pekte på frivillighetssentralene som en god støtte for pårørende. Her kan det bedrives mye likemannsarbeid, samtidig som læringssentralene vil være en viktig brikke. Pårørendeskolen skal lære pårørende om deres rettigheter, mens man må ha et mye tettere samarbeid med de ulike organisasjonene, for slik å støtte den enkelte pårørende.
Foto: Anne-Grethe Terjesen: Bente Geving, Ingunn Gjærstad: SV, Øvrige: Stortinget.
Helgen 2.-3. november arrangerer LPP landssamling og likemannskonferanse på Thon Arena i Lillestrøm. Her vil du treffe mange likesinnede, få delta aktivt i arbeidet med å videreutvikle LPP som organisasjon, og få mulighet til å delta på en rekke ulike kurs.
Hotellet har en flott velværeavdeling, så her ligger mulighetene til rette for å kunne kombinere det faglige med det sosiale.
Endelig program finner du under, men tema er blant annet handlingsplanen, familie- og nettverk, samhandlingsreformen, veien videre for LPP, brukerrepresentant osv. Det vil også avholdes ulike kurs, som eksempelvis organisasjonsarbeid, bruk av medlemsregistret, de nye nettsidene osv. Så her får vi også en god blanding av pårørendesaker, og organisatoriske.
Her kan du laste ned programmet for konferansen. Dette oppdateres fortløpende etter hvert som detaljene faller på plass. Vi tar derfor også et ørlite forbehold om enkelte endringer.
Programmet for årets Amaliedager er klart! Her vil landsstyreleder i LPP Anne-Grethe Terjesen prate om hvordan relasjoner og pårørendes rolle kan styrkes, og ikke svekkes i en psykisk krise.
Amaliedagene avholdes 22. – 25. august, og tittel for årets Amaliedager er «Frihet». Programmet kan lastes ned på www.wso.no.
Sekretariatet tar ferie. Kontoret vil derfor være ubemannet fra 17. juli – 4. august, men både telefon og e-post vil besvares.
Noe lengre responstid enn vanlig må nok påregnes på e-post.
Nyt sommeren!
E-læring: Det er utviklet et opplæringsprogram for personell i helse- og omsorgstjenestene. <br>
Programmet er ment å bidra til drøfting og refleksjon om hvordan personell ivaretar og møter både barn og voksne pårørende.<br>
Du finner programmet her: www.pårørendeprogrammet.no.
VG: Ine Havers kamp har gjort sterkt inntrykk på helseminister Jonas Gahr Støre. Han lover et kraftløft i pårørendeomsorgen i Norge.
Dette er en oversettelse av Bente M. Weimands doktoravhandling: ”Experiences and Nursing Support of Relatives of Persons with Severe Mental Illness”, som ble avlagt ved Karlstads universitet i 2012. I originalversjonen inngår fire artikler. Artiklene er ikke oversatt i denne utgaven, og anbefales lest i tillegg for å få dypere forståelse av det som her beskrives.
Avhandlingen handler om pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse, deres erfaringer, samt deres behov for støtte fra helsevesenet. Videre handler den om sykepleieres støtte til disse pårørende. Avhandlingen viste at pårørende opplevde en rekke store utfordringer og krav, som var knyttet til livet sammen med den i familien som hadde en alvorlig psykisk lidelse. De opplevde flere byrder, helsen deres var utsatt for sykdom, og mange kjente seg utslitt. De måtte balansere en rekke hensyn, og måtte foreta vanskelige valg på vegne av seg selv og andre. De kjempet med motstridende følelser og med tanker som trakk i ulike retninger.
Pårørende følte seg ofte maktesløse, og opplevde dessuten håpløshet og meningsløshet. Deres egne liv var tett sammenvevd med livet til den i familien som hadde den alvorlige psykiske lidelsen. Dette innebar at de ønsket å være involvert i behandlingen og oppfølgingen til fordel for ham eller henne – men også å bli inkludert av helsepersonell for sin egen del. Personalet i de psykiske helsetjenestene bidro av og til med praktisk og emosjonell støtte, men pårørende erfarte for det meste å bli ekskludert. Dette førte til at de erfarte å være overlatt til seg selv, med det overordnete ansvaret for den som hadde den psykiske lidelsen. Sykepleierne på sin side opplevde flere dilemma i forbindelse med å kunne støtte pårørende. De ble ofte dratt mellom motstridende behov, ønsker og etiske krav fra pasienter og deres pårørende.
Sykepleiernes erfaring var at situasjonen kunne bli ytterligere vanskeliggjort på grunn av systemet de jobbet innenfor. Særlig gjaldt det taushetsplikten og vektleggingen av å bygge en terapeutisk allianse med pasienten. Det var dessuten egenskaper hos sykepleieren selv, hos pasient og pårørende, som kunne komme i veien for å gi støtte til pårørende. Relasjonene mellom disse tre hadde også betydning.
Pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse trenger praktisk og emosjonell støtte. Dette kan ikke overlates til den enkelte sykepleiers bevissthet eller samvittighet. Retningslinjer må implementeres for å sikre at pårørendes behov blir tatt på alvor av de psykiske helsetjenester, og støtten må gis ut fra den enkeltes situasjon og behov.
Avdelingssjef for Nordfjord psykiatrisenter Trond Aarre mener at helseinstitusjonene må være åpne og tilgjengelige når folk trenger de. I dag er det ikke slik.
Akuttinnleggelser er stort sett utelukkende tilbakefall. Det er kjente pasienter, med kjente diagnoser og som er under behandling. Folk trenger behandling når folk trenger det, ikke når det passer det offentlige. – Samhandling og brukermedvirkning er nøkkelord. Helsetjenesten må ut å treffe folk der folk er og ikke vente til det er for sent, sier Aarre. Han ønsker seg åpne institusjoner der folk faktisk kan ta kontakt når de behøver hjelp, ikke lukkede der man må vente til det offentlige tar kontakt.