Ønsker du å markere Verdensdagen for psykisk helse?

Årets tema er «Se hverandre – gjør en forskjell» og hovedmålgruppen er barn og unge.

Søknadsfristen er 12. juni, og det søkes gjennom Mental Helse, som administrerer Verdensdagen. Søknadsskjemaet finner du ved å klikke her.

I år setter Verdensdagen for psykisk helse fokus på å forebygge mobbing og ensomhet:

Verdensdagen 2013 ønsker å bevisstgjøre at vi alle kan gjøre en forskjell i eget og andres liv, og vil utfordre hver enkelt til å se menneskene vi omgås daglig, uavhengig om de ansees som venner eller bekjente.

Helseminister Jonas Gahr Støre uttalte i januar at å bli sett, hørt og tatt vare på gir motstandskraft. Nyere forskning viser at mobbing og ensomhet er noe man drar med seg gjennom hele livet og som kan føre til psykiske helseplager og uteblivelse fra skole og arbeidsliv. Mange opplever å ha mange bekjente, men få de kan beskrive som nære venner. Vi kan alle medvirke til at flere blir inkludert og opplever gode relasjoner, og fokusere på hvordan hver og en av oss kan bidra på sosiale arenaer for at andre skal få det bedre psykisk.• Øke bevisstheten om at inkludering og gode rlasjoner bidrar til god psykisk helse.

Verdensdagen 2013 skal bidra til:

• Øke folks åpenhet og kunnskap om psykisk helse.

• Øke bevisstheten om at inkludering og gode relasjoner bidrar til god psykisk helse.

• Bidra til flere blir oppmerksomme på at vi alle kan gjør en forskjell i andres liv.

• Synliggjøre sosiale arenaer og fellesskap som kan bidra til inkludering og relasjonsbygging.

 

For mer informasjon se: http://www.verdensdagen.no/

/av

Dr. Dominic Fannon: – Medisin alene er ingen garanti for en bedre helse

Dr. Dominic Fannon mener medisin alene ikke er noen garanti for en bedre helse. Utdannelse, sosiale forhold, sosiale ferdigheter og generell trivsel er også viktig. – Det er vel og merke forskjell på opprettholdelse av, og oppretting av mental helse. Det er derfor også viktig å se forbi ren klinisk behandling når behandlingssuksess måles, sier Fannon.

Han mener at vi ikke kan gjøre en person frisk med behandling alene, men jobbe med personen slik at personen selv kan bli bedre. – Friskhet oppnås ikke av helsevesenet. Fagpersoner kan kun støtte personen på veien mot friskhet. Sosial og faglig utvikling er viktig for generell trivsel, og dermed også forebyggende, sier han.

Arbeidslivet er derfor også en viktig faktor som må inkluderes, i tillegg til familie og venner. Utfordringene er i stor grad like på arbeidsplassen som for enkeltindividet relatert til dets mentale helse. Hvordan involvere, inkludere, og utfordre for å oppnå videreutvikling og trivsel, spør Fannon.

– Tilpassing til enkeltindividet er viktig. Noen kan trolig aldri bli helt friske. I slike tilfeller bør man se på alternativer for å skape et meningsfullt liv for personen allikevel. Medisiner og psykologer vil ikke alltid være svaret. Hva pasienten behøver for å få et meningsfullt liv kan enkelte ganger være noe helt annet, avsluttet han.

/av

Dr. Matt Muijen i WHO er klokkeklar: Organisasjonene må bli mer politiske!

Iwho_euro_enrland det eneste landet i Europa som bevilger mer penger til mental helse enn hva ordinære budsjetter tilsier. Fysiske forhold må også tilrettelegges for å tilfredsstille mentale behov, men dette er noe som koster penger, og disse pengene bevilges politisk.

Det må settes realistiske mål, både for organisasjonene og for myndighetene. – Vi vet at store endringer ikke skjer over natta, men uten politisk aktive organisasjoner som presser på, så skjer det i alle fall ikke stort, sier Muijen.

/av

Dr. Grainne Fadden: – Tilpasning er en nøkkel

Grainne FaddenDr. Grainne Fadden fra University of Birmingham har fordypet seg i den historiske utviklingen av behandling innen psykisk helse. Fadden har funnet en positiv utvikling, men en rekke utfordringer.

Før 1950 hadde vi en lineær modell. Fagperson -> Bruker. Behandlingen foregikk utelukkende i institusjoner. Pårørende ble ekskludert og brukeren ikke hørt. Besøk var begrenset til en gang i måneden, fordi det ble forbundet med mye negativt for brukeren. Etter 1950 er frivillige, pårørende og ulike andre frivillige organisasjoner mer direkte involvert i behandlingen.

Det er en sammenheng mellom kvalitet, mengden av frivillige organisasjoner, og pårørendes byrde. Det hersker ingen tvil om at dette er noe som går ut over de pårørende selv, både sosialt, økonomisk og familiært. Pårørende sliter lett med emosjonelle problemer.

Fadden peker på holdninger som en utfordring. – Eksempelvis henger det et skilt på et større sykehus i England som sier: «Vi behandler individer, ikke familier». Intensjonen er jo at man skal bestille egen time for syke barn etc., og ikke ta flere problemer med flere ulike individer i samme time, men mental helse gir utfordringer relatert til dette. Hva når personen greier å skjule sine egne problemer, mens familiemedlemmene sitter med førstehåndskunnskap som kunne ha hjulpet?

Hun viste til 43 studier med 4124 deltakere som tydelig viser at sjansen for tilbakefall er vesentlig lavere når familien inkluderes aktivt i behandlingen. Fadden mener det er god økonomi å inkludere pårørende. Ved å hjelpe brukeren hjelpes den pårørende. Pårørende som hjelper pårørende er fint og flott der og da, men det reduserer ikke nødvendigvis byrden og det emosjonelle, så dette må i så fall være en kontinuerlig støtte, mente hun.

Undersøkelser viser at psykoevaluering tilbys 2 %, eller hver 50. pårørende. 37 % av de utdannede fagpersonene har aldri møtt pårørende. 30 % har sett 1, 22 % 3-9 og 11 % mer enn 10. 0.9 pårørende i snitt pr behandler pr år. Begrunnelse? Tiden strekker ikke til. All tid brukes på brukeren, og tiden strekker ikke til for pårørende, da dette faller utenfor arbeidstid, eller anses å være for kompleks til at det lar seg kombinere med øvrige oppgaver.

Faddens klare anbefaling er at organisasjonene må bli mer politiske for å få reelle endringer i behandlingsmåtene. – Selv om vi er avhengige av offentlig finansiering kan vi ikke tillate oss å være forsiktige med kritikken av myndighetene og behandlingsinstitusjonene. I dag er mye av behandlingsbyrden overført til de pårørende. Hjelpen tilbys i stor grad av frivillige organisasjoner, og ikke det offentlige. Stortingsmeldinger er ikke nok. Implementeringen er mangelfull. Kampanjer og fokus er viktig. Samarbeid mellom familie, primærhelsetjenesten, brukeren og spesialisthelsetjenesten må alle styrkes. Dette kan ikke være lineære linjer. Frivillige organisasjoner bør inkluderes og kanskje også til og med myndighetene og samfunnet. Dette er komplekst. Fasit er trolig at det beste er individuelt. Med 10 brukere er det trolig 10 ulike fasitsvar på hvem som bør inkluderes i dette samarbeidet, og hvordan det bør være, men tilpasning er en nøkkel, avsluttet Fadden.

Med 10 brukere er det trolig 10 ulike fasitsvar på hvem som bør inkluderes i dette samarbeidet, og hvordan det bør være, men tilpasning er en nøkkel.

Foto: The Meriden Family

/av

LPP Nordhordaland

LPP Nordhordland er et lokallag under Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse.

Vi holder til i Nordhordland og dekker kommunene Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Masfjorden, Meland og Modalen. Medlemsmøter har vi på Ner-Kolås på Lindås.

Leder for lokallaget er Atle Utkilen, tlf 97067161 , epost: atle@adu.no

 

/av

Familieperspektivet har blitt glemt

Erfaringskompetanse.no: – En alvorlig psykisk lidelse rammer også de nærmeste, sier Inger Hagen, daglig leder ved Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse (PIO-senteret). Hun synes at familie- og nettverksperspektivet har blitt glemt i omleggingen fra institusjonsbasert behandling til lokalbasert behandling.

Les hele saken hos Erfaringskompetanse

/av

Kathleen Lynch – Minister of State, Ireland, talte til EUFAMI

Kathleen LynchDersom jeg trenger en offisiell og ferdigskrevet tale for å prate om temaet, så har jeg åpenbart ikke forstått og kan forstå temaet, sa Lynch til applaus fra salen.

Hun mente det har blitt mer åpenhet om temaet i Irland. Psykiske problemer er noe som må prates i hjel. Prat er bra, og kvinner er gode til å prate, mente hun. Fagpersonene er ikke lengre de eneste med de riktige svarene.

Politikerne er heller ikke ekspertene. Politikere velges for å forvalte en rekke områder, som alle påvirker vår mentale helse, men meningen endres med nye bevis, og disse er i stadig endring, fortalte Lynch til et lydhørt publikum.

Noen henger naturlig nok igjen i fortiden og fornekter endring. – Vi prøver å skape struktur i hverdagen når kaoset råder for våre nære. Irland har funnet 17 millioner euro på utsiden av de ordinære budsjettene til institusjonene for arbeid med mental helse. Endring er en tung prosess, men det er mulig. 22.500 mennesker er på institusjoner i Irland. Dette krever samarbeid mellom myndighetene, fagpersonene, brukeren selv, familien og samfunnet. Lynch stilte så salen følgende spørsmål: – Vi må se på oss selv og tenke, hva ville jeg ha gjort dersom jeg hadde behov for tjenestene?

Lynch mente ECT fungerer for noen, men bør være et frivillig valg. – Vi må respektere brukerens ønsker og behov. Ulike måter fungerer for ulike mennesker. Individuell tilpassing er viktig. Isolasjon er trolig den største utfordringen som absolutt ikke vil hjelpe. Hvordan skal vi greie å bryte ned barrierene og minimere isolasjonen og utfrysningen? Lynch fortalte også at det innføres kapasitetsregistrering i Irland, for slik å kunne styrke samarbeidet mellom fagpersoner, brukerne og de pårørende.

/av

EUFAMI 20 år – jubileumskonferanse i Dublin

Konferansen «A perfect vision for Mental Health 2020» ble holdt i Dublin 24. mai 2013 og representanter fra LPP sentralt og LPP Oslo deltok.

Eufami-konferanseEUFAMI er en federasjon av nasjonale og regionale familie- og pårørendeorganisasjoner i Europa, der Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) er medlem. Årets konferanse var en av mange arrangementer for å markere organisasjonens 20 års jubileum. Presidenten av Irland Michael D Higgins var konferansens høye beskytter og den ble offisielt åpnet av Ms Kathleen Lynch, Minister of State med ansvar for psykisk helse. Dr. Tonio Borg, EU Commisioner of Health and Consumer Affairs fremførte også en hilsen til delegatene. Blant foredragsholderne var Dr. Grainne Fadden, direktør i Meriden Family Programme, en av PIO-senterets samarbeidspartnere, og Matt Muijen, seniorrådgiver innen psykisk helse i WHO. Faddens hovedpoeng var at selv om egne tiltak rettet mot pårørende og familien bidrar til bedre livssituasjon for dem, har det vist at det ikke har noen effekt på brukerens helse. For at familie- og pårørende arbeid skal gi gevinst for brukeren, må det være en integerert del av behandlingen.

Bildet: fra v.: Anonym pubvert, Spyros Zorbas fra vår greske søsterorganisasjon, Maria Mundoz-Grandes fra den europeiske psykoterapeut organisasjonen/Spania, Kenneth Lien Steen, daglig leder LPP, Anne-Grethe Terjesen, styreleder LPP og Ellen Richter Eriksen, nestleder LPP Oslo/PIO-senteret.

Tekst og foto: Inger Hagen

/av

Tenker nytt om morgendagens omsorg

Meld.St. 29_Page_001Mange av fremtidens utfordringer i omsorgssektoren kan løses ved å bruke ressursene på nye måter og innføre nye metoder og arbeidsformer.

– Morgendagens omsorg handler om å tenke annerledes og bedre. Dette er en mulighetenes melding. Med ny teknologi og bedre løsninger, kan mange klare seg bedre i hverdagen, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre.

Stortingsmeldingen 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg» har tre hovedmål:

  • Lete frem, mobilisere og ta i bruk samfunnets omsorgsressurser på nye måter
  • Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer
  • Styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid.

– Mange har behov for omsorg deler av livet. Noen vil ha behov i kortere perioder, mens andre trenger assistanse og bistand gjennom hele livsløpet. Tiltakene i meldingen skal gi pleietrengende et bedre og enklere liv. Sammen med brukere, pårørende, frivillige, ideelle organisasjoner, næringslivet, forskningsmiljøene og kommunene vil vi skape morgendagens omsorg, sier Støre.

Viktige tiltak i meldingen er:

  • Et innovasjonsprogram frem mot 2020
  • Et program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 2014-2020
  • En nasjonal strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgssektoren
  • Faglig omlegging med større vekt på hverdagsrehabilitering, aktivitet og miljøterapi
  • Et nasjonalt program for velferdsteknologi
  • Fornye, bygge og utvikle sykehjem og omsorgsboliger, blant annet ved å videreføre investeringsordningen etter 2015

– Med innovasjon, mer forskning, bedre teknologi og ikke minst bedre og sterkere samspill mellom offentlig og uformell omsorg, skal vi ikke bare forsvare, men også utvikle velferdsstaten. Gode felleskapsløsninger skal bestå. Samtidig sikrer vi trygghet og gir folk et enklere liv ved å fornye oss, sier Støre.

Her kan du laste ned hele Meld. St. 29

/av

Hva skjer innen psykisk helse og rusfeltet i Skien?

LPP Telemark har fått mange bekymrede henvendelser fra pårørende til brukere av ACT teamet i Skien. ACT (Assertive Community Treatment), er et oppsøkende behandlingsteam der teamet gir brukeren alle de typer hjelp de trenger, som et helhetlig tilbud. Dette teamet legges nå ned.

Vi vil her bringe videre en del av spørsmålene og tankene til pårørende -sitat:

«Pårørende og brukere har fått beskjed om at ACT prosjektet skal legges ned fra 31.05.13. Det er ikke gitt informasjon om hva som erstatter dette, etter vår mening viktige og gode tilbudet. For «vår bruker» gav ACT- teamet et tilbud som gjorde overgangen fra en lang innleggelse på psykiatrisk klinikk, til å kunne bo i egen leilighet, mulig.

ACT har gitt et tilbud som ga brukeren orden på hverdagen og har derved hindret stadige tilbakefall av psykoser.

ACT-teamet har kartlagt personers boferdigheter og gitt nødvendig bistand.

ACT- teamet har vært en pådriver for at disse menneskene har kommet i en aktivitet istedenfor å bli værende i et økende rusmisbruk.

ACT- teamet har ikke minst gitt et tilbud som bidrar til at pårørende til personer med en alvorlig psykisk lidelse kan senke skuldrene litt, noen kan fortsette være i arbeid fordi vi vet at den vi er pårørende til får faglig god hjelp og støtte».

LPP tar ikke her stilling til om ACT er den optimale måten å arbeide med mennesker med rus og psykose lidelser på, men vi støtter de pårørende i de spørsmålene de stiller til Skien kommune:

Hvem i Skien kommune har fra 1.juni det faglige ansvar for at hjemmeboende personer med rus og psykoselidelse får nødvendig oppfølging og medisinering som hindrer tilbakefall og nye psykoser?

Hvem gir behandling/støtte for å hindre et økende rusmisbruk for mennesker med dobbel diagnoser?

Skal det være tilfeldige ferievikarer fra hjemmetjeneste?

ACT var et felles prosjekt/ samhandlings prosjekt mellom Sykehuset Telemark og Skien kommune. Det eneste samhandlingsprosjektet, vi til nå har sett iverksatt innen psykisk helse /rus feltet.

I starten på igangsetting av Samhandlingsreformen legges altså dette tilbudet ned!

LPP Telemark spør: Hva skjer innen psykisk helse og rusfeltet i Skien kommune?

 

Anne Sund, leder av LPP Telemark- Pårørende i Telemark

 

 

 

/av