Det var i forbindelse med årets TV-aksjon «Ingen tid å miste» at Fagforbundet i Vestby sammen med TV-aksjonskomiteen i Vestby kommune inviterte til åpnet kveldsmøte om demens onsdag 9. oktober.

Møtet handlet om hva en gjør hvis en har demens i familien, informasjon om demens og kommunens tilbud. Det var ca. 50 fremmøtte denne onsdagskvelden, hvorav ca. 70-75 % var pårørende.

Ordfører John Ødbehr (H) åpnet møtet med å si at dette er et veldig vanskelig tema. Alle kan bli pårørende og det blir stadig flere eldre som får demens som igjen gir flere pårørende. Dette gir videre en utfordring for kommunene i landet. Han avsluttet med «-det er vanskelig, det er viktig og det er veldig godt å få pratet om det», før han ga ordet videre til foredragsholder Kirsti Solheim.

Solheim er psykiatrisk sykepleier, har veilederkompetanse, er livsstilscoach og fagbokforfatter. Hun har allsidig erfaring fra ulike deler av helsetjenesten, og har vært en mye brukt foreleser om demens og demensrelaterte emner de siste 20 årene. Hun var dyktig og en meget inspirerende formidler, som brukte både humor og innlevelse.

Hun informerte om hva demens er og hvor viktig det er å ha kunnskap om demens. Demens er en kronisk lidelse som ikke kan reverseres, men kun forsinkes ved tabletter. Det er en sykdom i hjernen, som fører til gradvis svekkelse av flere av hjernens funksjoner. Det finnes mange ulike demenssykdommer, men Alzheimer er den vanligste (ca. 60%)

Symptomer på demens er ofte uklare. Stress/distré, redusert hukommelse, endring i humør og lignende kommer gjerne først. Depresjon kan dukke opp som et tegn på demens, eller som en reaksjon av demens. Depresjon kan behandles, men ikke demens. Andre tegn kan være at en har problemer med å finne ordene/vanskelig å kommunisere. Dømmekraften reduseres og den som begynner å få demens forenkler gjerne hverdagen ved å for eksempel dropper sminke, en begynner med pulverkaffe i stede for trakterkaffe osv. Mister romforståelse, finner ikke fram i eget hjem. En blir redd og utvikler ofte en angstlidelse. Sykdommen er kronisk og forverres over tid. Demens er en dødelig sykdom.

Det er 71.000 personer over 65 år med demens i Norge. (20-25 % av befolkningen over 80 år). Dette er forventet å stige pga. etterkrigsgenerasjonen. Når det gjelder yngre personer er det store mørketall, men det en vet er at det er ca. 2-3 % yngre personer med demens. 60 % bor hjemme og 40 % på institusjon. (Tall fra 2009)

Vestby kommune har et dagsenter i kommunen for å hjelpe de som bor hjemme, og det arrangeres en samtalegruppe for pårørende med oppstart 15. oktober 2013 på Stenløkka bo og servicessenter, Son.

Butikk

LPP har åpnet egen nettbutikk!

Her finner du klær, reiseeffekter, strøartikler, standsmateriell, publikasjoner etc. Nye varer vil komme løpende.

Introduksjonstilbud: Du får en flott LPP t-skjorte med på kjøpet!

Velkommen inn for å ta en titt!

Link til nettbutikk er øverst på siden

Er du ektefelle, samboer, søsken, venn eller interessert i pårørendekunnskap passer dette kurset nettopp for deg!

Mandag 21. oktober- dagskurs – Batteriets lokaler Jordbruksvegen 46

Mandag 21.og tirsdag 22. oktober- likemannsveiledning for Pårørende

Last ned invitasjon her

– Empatiproblemer

– Manglende ansvar for egen atferd

– Lite skyldfølelse etter å påført andre skade eller smerte

– Dårlig evne til å følge sosiale normer

– Aggressivitet og vold i nære relasjoner

 

Dette er problemer som hører under antisosial eller dyssosial atferd. Denne atferden har store konsekvenser for personen selv, men like stor og av og til større konsekvenser for andre, spesielt familiemedlemmer, kriminalitetsbildet og samfunnet som helhet. Tre til fem prosent av barn viser antisosial atferd, og av disse viser en prosent psykopatisk atferd.

Hvordan utvikles antisosial atferd? Kan vi forebygge denne utviklingen? Hvilken kunnskap har vi om disse problemene? Hva er spesialisthelsetjenestens rolle?

Disse spørsmålene er grunnlaget for konferansen som Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri arrangerer 5.-6. desember 2013 på Oslo Kongressenter.

Last ned invitasjonen og programmet her

LPP, Bipolarforeningen Norge og Mental Helse tilbyr samtalegruppe for pårørende til personer med bipolar lidelse en kveld i måneden.

Oppstart 30. oktober kl. 18.00-20.30 på Lillehammer Brukerstyrt Senter, Havang.

Det vil være enkel servering. Påmelding og mer informasjon finner du her…

 

(Oslo universitetssykehus’ Strategi 2013-2018)

Brukerrådet ved Klinikk psykisk helse og avhengighet inviterer til seminar torsdag 17. oktober i Litteraturhuset. Vi ønsk er å inspirere ansatte og brukere til å sette pasienten og pårørende i fokus.

Vi har bl.a. utfordret dyktige fagfolk ved Oslo universitetssykehus til å belyse, ut i fra egen erfaring, hvilken nytte de har av å gi pasienten reell mulighet til å påvirke egen behandling.

Program for konferansen finner du her.

DPS Gjøvik har gleden av å invitere til konferanse hvor ambulant akutt krisearbeid står i fokus.

Samarbeidspartnere og andre som er opptatt av temaet: «Hvordan samarbeider vi i 1. og 2. linjetjenesten om å hjelpe mennesker i krise?» ønskes velkommen til Quality Hotel Strand Gjøvik den 18. og 19. november 2013.

For program, påmelding og priser, last ned invitasjonen her

 

LPP har sammen med sine samarbeidspartnere på nytt etterspurt hvilke tiltak helseminister Jonas Gahr Støre iverksetter for å opprette medikamentfrie behandlingsenheter. Ved flere anledninger har helseministeren støttes fellesaksjonens krav, men dette er foreløpig ikke fulgt opp.

Fellesaksjonen har derfor sendt et oppfølgingsbrev til Støre og Helse- og omsorgsdepartementet der gruppa gjentar forslag om øremerkede stimuleringsmidler til helseforetakene for oppbygging av medisinfrie behandlingsenheter, og at det iverksettes pilotprosjekter, med følgeforskning, for å øke kunnskapen om medikamentfrie behandlingsmodeller.

LPP har lenge vært en forkjemper for en individuell tilpasset behandling, men da må også alternativene eksistere, sier styreleder i LPP, Anne-Grethe Terjesen. Aksjonsgruppa kjenner ikke til at det eksisterer slike behandlingsenheter i noen av helseforetakene i dag, men forventer nå at Helse- og omsorgsdepartementet inntar en aktiv rolle for å realisere brukernes ønske om et slikt tilbud.

Hele brevet som er sendt til helseminister Støre og HOD, finner du her.

Alle de politiske partiene var samlet da Virke arrangerte debatt om ideell sektor mandag 16. september. LPPs styreleder Anne-Grethe Terjesen spurte hva partiene ville gjøre for å lette hverdagen for alle landets pårørende.

Anne-Grethe

Terjesen viste til at pårørende står for 50 % av omsorgen i dag, og at innføringen av samhandlingsreformen medfører at dette tallet forventes økt til 70 %. LPP og lignende organisasjoner har ikke fått mer tilskudd med årene, og lite er gjort for å hjelpe de pårørende.

Hun viste til at pårørende har en dårligere helse enn befolkningen generelt, og pårørende får liten til ingen hjelp. Tiltak må iverksettes. Terjesen fortalte at det finnes 2 pårørendesenter i Norge i dag, og hun lurte derfor på hva politikerne ville gjøre for de pårørende, om man ville styrke pårørendesentrene og støtte rådgivningstelefonen som et lavterskeltilbud til de pårørende.

Odd Einar Dørum

Dette var dagens siste spørsmål, men Venstres Odd Einar Dørum tok umiddelbart ballen. Dørum påpekte at dette er den minst sette gruppen i Norge, og Dørum mente at en styrking av Frivillighetssentralene ville kunne medføre en økt støtte til de pårørende.

SVs Ingunn Gjærstad svarte at dette er et felt som det må jobbes mye mer på, og at pårørende trenger hjelp og støtte i hverdagen.

Fra SP svarte Olov Grøtting at familien er et viktig og godt supplement til kommunen og det offentlige tilbudet. Grøtting svarte at dette er et så viktig felt at Senterpartiet ganske enkelt ikke har fått tenkt godt nok over hvilke tilbud som bør innføres.

Hans Olav SyversenKrFs Hans Olav Syversen svarte at Kristelig Folkeparti støttet SP på dette området, men påpekte i tillegg at det er dårlig samfunnsøkonomi at mennesker som i utgangspunktet ikke har behov for det, institusjonaliseres. Syversen mente at pleiepenger er et tiltak som må benyttes.

Per Arne OlsenPer Arne Olsen fra FrP støttet også bruk av pleiepenger som et godt tiltak. Fremskrittspartiet mente dette er et viktig tema, og at man må erkjenne viktigheten av pårørende. Olsen mente pårørende er, og skal være, en ressurs, innen hele ROP-feltet.

Bent HøieBent Høie fra Høyre viste til de erfaringer man har med Pårørendesenteret i Stavanger. For Høie og Høyre var dette et bevis på viktigheten av å ha nettopp pårørendesenter. Høie viste til kommunehelseloven og pårørendes rettigheter. Høie var krystallklar på at pårørende som minimum skal gis opplæring i sin rolle og sine rettigheter.

Rigmor Aaserud_stSist ut var statsråd Rigmor Aaserud fra Arbeiderpartiet. Også AP pekte på frivillighetssentralene som en god støtte for pårørende. Her kan det bedrives mye likemannsarbeid, samtidig som læringssentralene vil være en viktig brikke. Pårørendeskolen skal lære pårørende om deres rettigheter, mens man må ha et mye tettere samarbeid med de ulike organisasjonene, for slik å støtte den enkelte pårørende.

 

Foto: Anne-Grethe Terjesen: Bente Geving, Ingunn Gjærstad: SV, Øvrige: Stortinget.