LPP om riksrevisjonens rapport: De dårligste taper fortsatt i psykiatrien
- For LPP er det opplagt at vi har for få sengeplasser og at de vi har brukes for tilfeldig, sa Lilly Sofie Haugene da LPP møtte i Stortingets høring denne uka.
 |
| - Framfor alt viser Riksrevisjonens undersøkelse at psykiatrien har vært gjenstand for alt for mye politisk synsing og posisjonering – kall det gjerne festtaler - og alt for lite handling, sa Lilly Sofie Haugene til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. |
 |
Tekst og foto: Are Saastad
- Riksrevisjonens undersøkelse viser at mye fortsatt gjenstår. På enkelte områder har utviklingen dessverre gått i feil retning, slo Haugene fast i LPPs innlegg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. De langvarige og alvorlig syke taper - De som taper, er gjennomgående de dårligste pasientene, fortsatte Haugene, og minnet komiteen om at dette også var konklusjonen i Helsetilsynets tilsynsrapport nr 8/2007, som utvetydig slo fast at de alvorlig og langvarige psykisk syke er blitt stående igjen til tross for Opptrappingsplanen. Høringen var en viktig del av Stortingets behandling av Riksrevisjonens ramsalte kritikk av tilstanden i norsk psykiatri på spesialisthelsetjenestenivå. Da revisjonens undersøkelse ble kjent i november het det blant annet at feltet lider av sviktende prioriteringer av psykisk syke pasienter, kritikkverdige variasjoner i tilbudet mellom sykehus, helseforetak og regioner, manglende pasientinformasjon og journalføring, lite kunnskap om rettigheten til psykisk syke og svak styring av de regionale helseforetakene og sentrale helsemyndigheter. Høring med mange involvert Høringen i kontrol- og konstitusjonskomiteen var Stortingets første oppfølging av saken. I høringen deltok både tidligere helseminister Dagfinn Høybråten - som var den som fikk Opptrappingsplanen for psykiatrien vedtatt i 1997 - og nåværende helseminister Bjarne Haakon Hanssen. Flere profesjonsorganisasjoner deltok også, deriblant Den norske legeforening. På "brukersiden" deltok altså LPP, sammen med Mental Helse og Rådet for psykisk helse. På spørsmålet om hva som trengs viste høringen en påfallende uenighet mellom særlig Rådet og LPP når det gjelder behovet for sengekapasitet. Generalsekretæren i Rådet, Bjørn Lydersen, sa det slik: Uenighet om sengebehovet - Senger er det nok av. Løsningen ligger ikke i sengen. Kommunene har mange steder skapt gode, nye tilbud. Køene til spesialisthelsetjenesten er borte herfra. Tiden er overmoden for å endre tilnærming for å få gode tjenester uten at de blir dyrere. Dette er ikke en analyse Lilly Sofie Haugene delte. Hun vise til at LPP har støttet utbyggingen av et desentralt psykiatrisk helsetilbud, men sa at Opptrappingsplanens dokumenterte svikt i å ta vare på de dårligste avdekker nå et behov for justering av kursen. - Dagens psykiatriplaner bygger på ideologi, utredninger og erfaringer som dels er flere tiår gamle. Vi mener derfor det nå trengs en erkjennelse av at ikke all behandling kan foregå i eller i nærheten av hjemmet, og spesielt gjelder dette de alvorligst psykisk syke, sa Haugene. Øremerkingen som forsvant Deltakerne i panelet fikk mange spørsmål fra politikerne, og en god del av dem gikk til LPP. Carl I. Hagen (Frp) stilte spørsmål ved hvilken konkret handling og hvilke vedtak LPP ønsker at storting og regjering skal gjennomføre for å bedre situasjonen. - Vi ser på vedtaket om å oppheve øremerkingen av midler som ikke bra. Her er vi helt enige med Mental Helse, svarte helsepolitisk rådgiver i LPP, Are Saastad, som deltok sammen med Haugene i høringen. - Det er sagt fra politisk hold at man ikke har fått tydelige tegn på at dette har ført til kutt i kommunene. Vår organisasjon får tilbakemelding på at det allerede er skjedd to måneder inn i det nye året etter at opptrappingsplanen er ferdig. Opphevingen av øremerkingen har allerede betydd at vesentlige midler i kommunene forsvinner fra dem som trenger det, understreket Saastad. Han viste også til at det trengs en ytterligere satsing på bemannede boliger i kommunene. For få boliger - Opptrappingsplanen hadde et altfor lavt anslag boliger man trenger. Man oppfylte anslaget man hadde satt seg, målet man hadde satt seg, men det var i hvert fall et par tusen boliger for lite i det. Hvis det er slik at man ønsker at spesialisthelsetjenesten skal bygges ned – og det har jo også skjedd – må man gjøre kommunene i stand til å ta seg av de syke menneskene som kommer dit. Du kan laste ned hele Riksrevisjonens undersøkelse her. (28.02.09)
| 
