Somatikken slår knock-out på psykiatrien
Det er nesten ikke til å tro: Mens psykiatrien de siste ti årene har økt med 35 % så har den somatiske helsetjenesten økt med hele 42 % - uten noen opptrappingsplan. Og neste år forsvinner øremerkingen.
Av Are Saastad Tallene framkommer i en helt fersk oversikt fra SINTEF Helse, som har tatt for seg status for Opptrappingsplanen for psykisk helse, kort tid før denne avsluttes ved nyttår. Daglig leder i LPP, Lilly Sofie Haugene mener de overraskende tallene er uttrykk for en feilslått politikk.
- Skandaløst
- På tross av lovnad om at den største økningen skulle skje på psykiatrisiden har altså likevel somatikk vunnet. Det er skandaløst, sier Haugene. Hun reagerer også på at voksenpsykiatrien kommer spesielt dårlig ut. Innenfor psykiatriens samlete budsjettøkning på 35 %, viser det seg at barne- og ungdomspsykiatrien har oppnådd en økning på hele 82 %. Voksenpsykiatrien har dermed bare økt med 29 % i løpet av opptrappingsplanen. - Hva med dem som har et sammensatt og langvarig behov for bistand, slik Helsetilsynets rapport fra juni 2007 dokumenterte. Er de glemt? Jeg har en sterk mistanke om at så er tilfelle, sier Haugene.
Dramatisk nedgang i sengetallet
Utviklingen av antallet døgnplasser i psykiatrien gir ytterligere grunn til en slik mistanke. SINTEF Helses tall viser oppsiktsvekkende nok at antallet senger verken på DPS eller sykehus er kommet på nivået man hadde mål om da opptrappingsplanen ble vedtatt i 1997. For DPS var måltallet 2040 senger, men resultatet er 1865. Målet for antall sykehussenger ved planens avslutning ble satt til 3100, men er blitt på 2712. Målet for antallet psykiatriske sykehjemsplasser var ikke tallfestet, men reduksjonen skulle være lavere enn veksten i antallet DPS-senger. Resultatet er likevel en reduksjon på ca 85 %, mens antallet senger på DPS altså bare har økt moderat.
- Vi vet at ventetiden på sykehus er lang. Selv om dette delvis har blitt forklart med at det er mangel på psykiatere, så vet vi også at det mange steder er en skrikende mangel på senger. Fremdeles ligger folk på gangene, slår Lilly Sofie Haugene fast.
Øremerkingen tar slutt
Tallene fra SINTEF Helse stadfester at det virkelig er grunn til bekymring for hvordan den øknomiske situasjonen vil bli for psykiatrien i kommuner og helseforetak, når opptrappingsplanen tar slutt fra nyttår. På tross av gjentatte advarsler fra LPP og Mental Helse, seinest i møte med helseminister Bjarne Håkon Hanssen nylig, ser regjeringen ut til å presse igjennom avvikling av ørmerkingen av psykiatrimidlene neste år, mot flere av opposisjonspartienes vilje. LPPs kommuneundersøkelse i september avslørte at 13 % av de undersøkte kommunene planla reelle kutt i sine psykiatritilbud når øremerkingen faller bort. - Det er grunn til å frykte for at behovene til mennesker med psykiske lidelser blir stående enda lengre bak i køen når skole, eldreomsorg og andre gode formål skal prioriteres, kommenterte styreleder i LPP, Carl Fredrik Aas. Helseministeren ser altså ikke ut til å dele disse bekymringene. Tallene fra SINTEF Helse er nok en advarsel om at det nå er grunn til å skjerpe styringen, ikke svekke den. (16.11.08)
|
