Hvordan stoppe tvangsbruken?

Tiden er overmoden for at Norge rydder opp i den uverdige tvangsbruken, skriver Bjørg Njaa i dette innlegget.

Bjørg Njaa slår fast at psykiatrien ikke tar inn over seg kritikken av tvangsbruken. Hun tar til orde for avskaffelse av psykisk helsevernloven, lovforbud mot tvangsmedisinering og omfattende kunnskaps-, kultur- og holdningsendringer. Foto: Are Saastad

Av Bjørg Njaa, leder, Menneskerettighetsutvalget i LPP

Tirsdagens ”Brennpunkt”på NRK om tvangsinnleggelser i psykiatrien, viste at alle risikerer å bli utsatt for frihetsberøvelse og tvang under påskudd av at tvangen bare er nødvendig helsehjelp. Forhåpentligvis  fører programmet  til debatt om overgrepene i psykiatrien og  om  hvordan man isteden kan utvikle behandlingstilbud basert på respekt, verdighet og samtykke.
 
Ingen målrettet strategi

Til tross for at opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2009) slår fast at frivillighet skal prøves før tvang er det i Norge omfattende tvangsbruk i psykiatrien. Det er for eksempel ingen reduksjon i registrerte tvangsinnleggelser siden 2001, og i tillegg er det anslått at  2-3000 tvangsinnleggelser årlig ikke registreres. Myndighetene har helt siden opptrappingsplanen ble iverksatt ikke hatt noen målrettet strategi eller lansert egnede virkemidler for å redusere tvangsbruken. Handlingsplan for reduksjon av tvang og kvalitetssikring av nødvendig tvang (2006) og prosjektet Brukerorienterte alternativer til tvang i sykehus (BAT)  mangler begge en klar innretting mot reduksjon av tvang. Snarere ser her konturene av en strategi for humanisering av tvangen, som dessverre lett kan komme til å avspore debatten.

Lov om psykisk helsevern må avskaffes

En målrettet  reduksjon av tvangsbruken krever lov om psykisk helsevern avskaffes, at det innføres forbud mot tvangsmedisinering og informert samtykke. Men det kreves også kunnskap, kultur- og holdningsendringer, omorganiseringer med videre.

Det kreves forståelse for at tvang oppleves som svært traumatisk. I dag er den dominerende faglige oppfatningen i psykiatrien at tvang er nødvendig. Til tross for at det ikke finnes noe vitenskapelig dokumentasjon på at tvang har positiv virkning.

Fire nøytraliseringsstrategier

Gjennom sitt ekspertvelde og sin definisjonsmakt avviser eller nøytraliserer psykiatrien kritikken mot tvangsbruken. I debatten i mediene det siste året har kritikken møtt følgende nøytraliseringsstrategier:

• Avvisning: gode erfaringer med tvang viser at tvang fungerer.
• Balanse: dårlige erfaringer med tvang balanseres med gode erfaringer
• Gå til grunne: tvang er nødvendig, ellers går de som utsettes for tvangen til grunne
• Vi gjør det gode: alt vi gjør er til pasientens beste

Tvang som nødvendig helsehjelp er en grunnpilar i dagens psykiatri og i dette  spørsmålet lar forvaltningen seg styre av psykiatriprofesjon. Det samme er tilfelle med politikerne, med noen få hederlige unntak (Venstre, enkeltpersoner i SV, Krf og Frp).

Nå skal det ikke underslås at det både i helsetilsynets rapporter og fra helseminister(e) med jevne mellomrom kommer bekymringsmeldinger og uttalelser om at tvangsbruken er alt for høy. Men det følges ikke opp av effektive tiltak. 

FN-konvensjon ratifiseres i 2010

Internasjonalt har kampen mot tvang og for menneskerettigheter i psykatrien blitt trappet opp, med brukerorganisasjoner i aktive roller. FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter, ratifisert i mai i år, gir mennesker med psykiske lidelser samme vern mot diskriminering og de samme menneskerettigheter som alle andre. Konvensjonen vil kreve lovendringer som hindrer tvangsbehandling og frihetsberøvelse på grunn av psykiske lidelser. Vegen fram mot ratifiseringen av denne konvensjonen i Norge, planlagt i 2010, og kampen for lovendringer i tråd med denne blir svært viktig. En rapport fra FNs spesialrapportør for tortur (2008,) som slår fast at  tvangsmedisinering og tvungen bruk av elektrosjokk i noen tilfelle kan defineres som tortur, er også viktig i denne sammenheng.

Tortur forkledd som behandling

Myndighetene må få øynene opp for at det som nå er forkledd som behandling i norsk psykisk helsevern, faktisk kan dreier seg om tortur. Norge er vi svært opptatt av menneskerettigheter i andre deler av verden. Samtidig ligger vi i europatoppen når det gjelder tvangsinnleggelser i psykiatrien. I tiden fremover risikerer Norge å bli dømt for brudd på menneskerettigheter i psykiatrien i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og også i rettsaker her hjemme. Tiden er overmoden for at myndighetene rydder opp i disse uverdige forholdene.

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen

Mer om LPPs menneskerettighetsutvalg

(30.10.08)